Fra gjenstand til museumsgjenstand

Abstract

I denne oppgaven har jeg brukt tre pensumbøker i museologi for å beskrive musialisering. Dette har jeg kontrastert mot de opplevelsene jeg hadde i min praksis, hvor jeg jobbet med å overføre og registrere gjenstander fra Moss bryggerimuseum til Moss by- og industrimuseum. Jeg har i tillegg til pensum lagt vekt på ICOMs betydning, redegjort for historien til de to museene jeg flyttet gjenstander mellom, og for museumsreformen som har hatt stor påvirkning på registreringsprosessen. Målet har vært å svare på problemstillingen: I hvilken grad stemmer teori overens med praksis under musealisering?

Når jeg har sammenlignet hvordan musealisering i teorien fra pensumbøkene stemmer overens med det jeg opplevde i praksis, oppdaget jeg at mye er likt. Gjenstandene vi fikk inn til Moss by- og industrimuseum var en gave, og vi inngikk kontrakt med giverne før vi hentet gjenstander, i tråd med hva Anne Eriksen skriver om temaet. Utvalgsprosessen stemte også overens med teorien, og vi opplevde det dilemmaet Eriksen drøfter når giver gjerne ville at vi skulle ta med alt de hadde, mens vi måtte gjøre en prioritering av hvilke gjenstander som hadde mest verdi for museet, som passer inn og er relevant for den planlagte utstillingen, fordi det ikke er ubegrenset med lagringsplass.

Jeg fant også ut at teorien i hovedsak stemmer overens med det jeg gjorde i praksis også når det kommer til merking og kategorisering av gjenstander. Når det kommer til kategorisering var det i prinsippet likt, men at det i praksis skilte seg litt fra teorien fordi vi ikke magasinerte alle gjenstandene med en gang etter registrering. Det var fordi det ikke på forhånd var satt av plass i magasinet til gjenstandene, og de måtte derfor stå en stund lagret på registreringsrommet. I dette tilfellet kan corona-epidimien ha litt av skylden, siden det i perioden frem til henting av gjenstandene var krav om hjemmekontor, så de praktiske arbeidsoppgavene på museet hadde måttet bli satt litt på vent.

In this thesis I have used three textbooks in museology to describe musealisation. I have contrasted this with the experiences I had in my practice, where I worked with transferring and registering objects from Moss Brewery Museum to Moss City and Industry Museum. In addition to the syllabus, I have emphasized the importance of ICOM, explained the history of the two museums I moved objects between, and the museum reform that has had a major impact on the registration process. The aim has been to answer the question: To what extent does theory correspond to practice during musealisation?

When I have compared how musealisation in theory from the textbooks corresponds with what I experienced in practice, I discovered that much is the same. The objects we received at Moss City and Industry Museum were a gift, and we entered into a contract with the donors before we picked up objects, in line with what Anne Eriksen writes about the topic. The selection process was also in line with the theory, and we experienced the dilemma Eriksen discusses when the donor would like us to include everything they had, while we had to prioritize which objects had the most value for the museum, which fit in and are relevant to the planned exhibition, because there is not unlimited storage space.

I also found that theory mainly agrees with what I did in practice also when it comes to marking and categorizing objects. When it comes to categorization, it was in principle the same, but that in practice it differed slightly from the theory because we did not store all the objects at once after registration. This was because space had not been set aside in advance in the magazine for the objects, and they therefore had to be stored in the registration room for a while. In this case, the corona epidemic may be somewhat to blame, since in the period leading up to the retrieval of the objects, there was required to work from home, so the practical work tasks at the museum had to be put on hold for a while.