Tingvoll som religiøst knutepunkt i middelalderen - det religiøse landskapet fra ca. 950 til 1200

Abstract

Hvordan så det religiøse landskapet ut på Tingvoll mellom år 950-1200? På hvilken måte kan man si at Tingvoll var et religiøst- og administrativt knutepunkt for de åtte sørligste skipreidene i Nordmørefylket? Hovedspørsmålet deles opp i en rekke underspørsmål med et tverrfaglig perspektiv på ulike kilder som kan fortelle mer om det religiøse landskapet på Tingvoll. For å forstå det religiøse landskapet på Tingvoll skal vi studere området gjennom fire hovedtema: førkristen tid, kirkene på Tingvoll, pilegrimsleden og det legendariske Straumøy kapell på Rottåsgården på Meisingset.

Navnet Tingvoll tyder på plassen har vært et politisk sentralt sted også før kristningen. En rolle Tingvoll opprettholder i lang tid også etter kristningen. Trolig ble en av landets tidligste kirker bygget på Tingvoll allerede under Håkon I Adalsteinsfostres (933-960) kirkebyggingsprosjekt på 900-tallet og Tingvoll var trolig et av de tidligste kristnede plassene i Norge. Mellom årene 1170-1200 bygges fylkeskirken for Nordmørefylket på stedet til den tidligere kirken. Kildematerialet peker mot tette koblinger mellom Tingvoll og Nidaros i perioden som samtidig preges av borgerkrigene og kampen om kongemakt. Tingvoll kan i denne perioden knyttes tett til kong Sverres (1177-1202) kongemakt og erkebispesetet i Trondheim. Videre var Tingvoll et sentralt viktig sted som et knutepunkt for ferdselen langs kysten, inkludert pilegrimsleden. Jeg drøfter helgenkultens betydning på Tingvoll og dens betydning for de pilegrimsreisende til Nidaros. I siste hovedtema undersøkes sporet etter det legendariske kapellet på Rottås som erkebiskop Aslak Bolt (1428-1450) nevner i jordeboken fra 1432. Mye tyder på at det legendariske kapellet ikke bør avfeies som en feilføring i Aslak Bolts jordebok.

What did the religious landscape at Tingvoll look like during the changeover from paganism and through the development of Christianity in Norway, between 950 and 1200 CE? On what grounds can we claim Tingvoll`s status as a religious and administrative hub to the south part of the Nordmøre province? The main question is divided into a number of sub-questions with a multidiciplinary perspective on different sources that can tell more about the religious landscape at Tingvoll. To understand this, we need to study the area through four main topics: pre-christian times, the churches at Tingvoll, the pilgrim trail and the legendary Straumøy chapel at Rottåsgården on Meisingset.

The name Tingvoll suggests that the place has been a politically center in the province even before it became christian. A role Tingvoll maintains for a long time also after christianity becomes the main religion in Norway. Tingvoll was probably one of the of the earliest Christian sites in Norway, and the churches at Tingvoll may well have been built during king Håkon I Adalsteinsfostre`s (933-960) church-building drive in the mid-900s. Between the years 1170-1200 the new province church was built in stone in Tingvoll as a result of the church paragraf in Frostatingsloven. The source material points to links between Tingvoll and Nidaros during the period that is also characterised by the struggle for the crown during the civil wars period 1130-1240 CE. During this period Tingvoll can be closely linked to King Sverre's (1177-1202) royal power and the archdiocese of Trondheim. Furthermore, Tingvoll was a centrally important place as a hub for coastal travel, including the pilgrim route. I discuss the significance of the saint cult at Tingvoll and its significance to the pilgrimage travelers to Nidaros. The last major topic examines the trace of the legendary chapel at Rottås, which Archbishop Aslak Bolt (1428-1450) mentioned in «Aslak Bolts jordebok» in 1432. Much suggests that the legendary chapel should not be dismissed as an error in Aslak Bolt's land register.