Formativ vurdering gjør forskjell! En empirisk studie av lærernes forståelse av formativ vurdering som vitenskapelig fenomen og politisk konsept
Doctoral thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/277301Utgivelsesdato
2014Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Institutt for lærerutdanning [3403]
Sammendrag
Hensikten med denne studien er å få innblikk i hvordan lærerne forstår formativ vurdering når
profesjonsutøvelsen av vurderingsformen både skal dokumentere lærernes ansvarlighet som
profesjonsutøvere, og bidra til at elevene utvikler evnen til å lære å lære. I denne
sammenhengen har jeg et særlig fokus på å beskrive hvordan kommunikasjonen
kommuniserer formativ vurdering i undervisningen, samt hvordan kommunikasjonen
markerer forskjeller når det gjelder lærernes forståelse av formativ vurdering som
vitenskapelig fenomen og politisk konsept. Konteksten for denne studien er klasserommet,
hvor to lærere med ulike fagtradisjoner og elever på tiende trinn har meddelt sine opplevde
erfaringer av formativ vurdering.
Som metodisk ramme for studien benytter jeg et sosiologisk systemteoretisk perspektiv, og
kunnskapskonstruksjonen er basert på en forskjell mellom egne og andres opplevelser av
formativ vurdering som vitenskapelig fenomen og politisk konsept. Dermed har jeg et
systemteoretisk perspektiv på virkeligheten, og henvises til bevissthetens bevissthet om egen
bevissthet for å bli klar over hvordan andre iakttakere meddeler informasjon om formativ
vurdering i undervisningen. Den epistemologiske inngangen til studien er en operativ
konstruktivistisk hermeneutikk, og er slik i samsvar med studiens overordnede metodiske
ramme. På dette grunnlaget sikrer jeg studiens kvalitet ved å beskrive forskjellene jeg
anvender som forskjeller for formativ vurdering, og kunnskapen jeg konstruerer er slik en
selvprodusert kunnskap. Videre innebærer dette at kunnskapen jeg har utviklet om lærernes
forståelse av formativ vurdering i undervisningen, kunne ha vært annerledes om jeg hadde
valgt andre forskjeller for formativ vurdering.
Denne studiens empiriske funn viser hvordan lærerne tilslutter seg profesjonsutøvelsen av
formativ vurdering på ulike måter, når de har ulike forståelser av formativ vurdering. Lærere
som forstår formativ vurdering som det å lære elevene å lære, tilslutter seg tilfeldighetene i
undervisningen når de informerer elevene om mål, kriterier for mål og hvordan de kan
fremme læring. På denne måten inkluderes elevene i undervisningen, og lærerne lar seg
forstyrre av hvordan de opplever andres opplevelse av formativ vurdering som vitenskapelig
fenomen og politisk konsept. Lærere som forstår formativ vurdering som å øke elevenes
kunnskaper kan like gjerne ekskludere som å inkludere elevene i undervisningen, når elevene
får ansvaret for å tilslutte seg informasjonen om mål, kriterier for mål og hvordan de skal lære. Dermed bruker lærerne tester for å kontrollere om elevene lærer, og de kan tilslutte seg
profesjonsutøvelsen med rutiner når de ikke forstyrres av hvordan andre opplever formativ
vurdering som vitenskapelig fenomen og politisk konsept.
Studiens teoretiske bidrag viser forskjellen mellom formativ vurdering som vitenskapelig
fenomen og politisk konsept. Formativ vurdering som politisk konsept bidrar til at lærerne
kan synliggjøre en ansvarlig profesjonsutøvelse. Konsekvensen er at vurderingen kommer i
etterkant av elevens læreprosess og elevene må ta ansvaret for å benytte lærernes vurdering i
neste læreprosess. Som vitenskapelig fenomen foregår lærernes vurdering under elevenes
læreprosess, og elevene kan anvende informasjonen mens de lærer. Dermed fremstår formativ
vurdering som politisk konsept som en inkonsistent vurdering når en uansvarlig
profesjonsutøvelse kan dokumenters som ansvarlig.
Det metodiske bidraget i denne studien handler om studiens metode, og er slik et bidrag til
forskningsfeltet for formativ vurdering. Til forskjell fra andre nasjonale studier som benytter
et sosiokulturelt perspektiv, anvender jeg i denne studien et sosiologisk systemteoretisk
perspektiv på formativ vurdering og utvikler gjennom dette teoretiske perspektivet fire ulike
kommunikasjonsmønstre. Disse kommunikasjonsmønstrene henviser til lærernes veksling
mellom egne og andres opplevelser av formativ vurdering som vitenskapelig fenomen og
politisk konsept, og beskriver lærernes forståelse av formativ vurdering. Dermed er det også
studiens metode som bidrar til at jeg kan vise til en forskjell mellom formativ vurdering som
vitenskapelig fenomen og som politisk konsept, og påpeke inkonsistente vurderingsformer når
det gjelder formativ vurdering som politisk konsept. The purpose of the study is to recognize how teachers understand formative assessment where
the professional practice of formative assessment aims to both document the teachers’
responsibility as professionals and to improve the students’ self-regulated learning. In this
context I have emphasized describing how communication communicates formative
assessments in lectures and how the communication highlights the differences when it comes
to the teachers’ understanding of formative assessment, both as a scientific phenomenon and a
political concept. The context of the study takes place in the classroom where two teachers
with different scholarly traditions and students in the 10th grade communicate their
experiences of formative assessment.
As a methodological framework for the study, I have used a sociological system theory
perspective, where the epistemological stance of the study is based on constructivism. The
knowledge I have developed is based on the self-produced differences from the shifting
perspective between my own and others’ experiences of formative assessment as a scientific
phenomenon and political concept, whilst I have observed how teachers and their students
have shared information about formative assessment.On this basis I ensure the study’s quality
by describing the differences I apply as differences for formative assessment. This explains
how the knowledge I have gained about teachers understanding of formative assessment in
lectures could be different if I had observed other differences for formative assessment.
The empirical findings of this study show how teachers adhere to the professional practice of
formative assessment in different ways, when they have different understandings of formative
assessment. Teachers who understand formative assessment as teaching students to learn,
adhere to the vagaries of teaching as they inform students about the objectives, criteria for
goals and how they can promote learning. In this way the students are included in the process
of teaching, and the teachers are influenced by how they perceive others’ experience of
formative assessment as a scientific phenomenon and political concept. Teachers who
understand formative assessment as a way to increase the students’ knowledge can just as
easily exclude as include students in the process of learning, as the students are given the
responsibility to understand what the teachers tell about the objectives, criteria for goals and
how to learn. Thus teachers use tests to check whether students are responsible and learn, and
their professional practice for assessment will turn out like routines when they are not disturbed by how the students understand formative assessment as a scientific phenomenon
and political concept.
The theoretical contribution of this study shows the difference between formative assessment
as a scientific phenomenon and formative assessment as a political concept. Formative
assessment as a political concept contributes to the teachers’ ability to demonstrate a
responsible professional practice. The consequence of this is that the assessment comes after
the learning process and the students must take the responsibility for using the teachers’
assessment in the next learning process. In formative assessment as a scientific phenomenon
the teachers’ assessment occurs during the students’ learning process, and the students can
make use of this information while they learn. Thus the formative assessment as a political
concept appears to be an inconsistent assessment, as an irresponsible professional practice can
be documented as being responsible.
In this study the methodological contribution to the research field of formative assessment
relates to the method. In contrast to other national studies that implement a sociocultural
perspective, I use a sociological system theoretical perspective on formative assessment in
which I develop four different communication patterns. These communication patterns refer
to the teachers’ shifting perspectives between their own and others’ experiences of formative
assessment as a scientific phenomenon and political concept and describe the teachers’
understanding of formative assessment. This way the method of the study allows me to refer
to the difference between formative assessment as a scientific phenomenon and political
concept, as well as point out inconsistent assessment forms I can address to formative
assessment as a political concept.