Rom for utdannande prosessar? Ei empirisk og teoretisk utforsking av vegleiingsrommet i masterutdanning

Abstract

Samandrag Utdannande prosessar i mastervegleiing

Kvart år tek over 15 000 studentar i norsk høgare utdanning ein mastergrad ved å gjennomføre arbeidet med masteroppgåva – eit sjølvstendig forskings- eller utviklingsprosjekt under vegleiing. Vegleiinga er avgjerande for studentane sin arbeidsprosess i prosjekta sine, og for dei utdannande prosessane dette arbeidet gjer mogleg. Mastervegleiing føregår på mange arenaer og er under press frå institusjonelle krav om gjennomstrøyming, måling og studieproduksjon. Samstundes er mastervegleiing i stor grad ein ”privatpraksis” som føregår bak den lukka døra til vegleiingsrommet.

Avhandlinga plasserer seg i nordisk universitets- og høgskulepedagogikk. Ein analytisk gjennomgang av universitetspedagogisk forsking og faglitteratur om mastervegleiing viser at det 'utdannande' – samanhengen mellom ideala for god vegleiing og den kunnskapsutviklinga vegleiinga skal føre til – er ei blindsone. Det som manglar er å gjere forsking på pedagogiske føresetnadsproblem for mastervegleiing som utdannande praksis, og å knytte det 'utdannande' til kunnskapande prosessar. Ein sentral del av forskingsprosjektet har vore å utvikle 'kunnskap' som eit substansielt fagomgrep som kan opne opp og gje forklaringskraft i måten vi forstår menneske og fellesskap på, og som kan brukast som eit komplekst og fleirtydig fenomen og formål i høgare utdanning.

Forskingsarbeidet er ei empirisk og teoretisk utforsking av vegleiingsrommet – både i konkret tyding og som metafor for det potensielle handlingsrommet for utdannande prosessar som finst i vegleiing – gjennom to problemstillingar: a) Korleis kunne vi konseptualisere mastervegleiing ved universitetet som ein utdannande praksis? b) Kva skjer i vegleiingssamtalar og korleis er dei utdannande?

Teoriarbeid og empirisk arbeid har føregått parallelt i ein dialektisk og ”sensitizing” prosess. Det empiriske materialet er skapt gjennom fragmentarisk feltarbeid, videoobservasjon av vegleiingssamtalar og intervju med vegleiarar og studentar, i to kasus ved NTNU, og det er nytta ein samansett analysestrategi med hermeneutiske, ”sensitizing” og topografiske analyser. Det teoretiske materialet inneheld perspektiv frå sosiologi, antropologi, filosofi og pedagogikk, framfor alt Alfred Schütz (1899-1959) sine arbeid på det intersubjektive fundamentet for kunnskap.

Analysane viser at studentar og vegleiarar aktualiserer sine kunnskapsforråd gjennom deltaking i felles, aktuelle samhandlingsprosjekt i vegleiingssamtalar. Gjennom deltaking i det faglege arbeidet knytt til masterprosjektet vert den ideelle og spesifikke fagpersonen og fagverda aktualisert, utforska og utvikla. Tre sentrale aspekt inngår i fagpersonleg danning: a) utvikling av kunnskapsforrådet; b) danning av mennesket i fagverda; og c) danninga av det institusjonelle mennesket. Samstundes føregår det ei kultivering av fagfellesskapet gjennom a) utvikling av eit felles kunnskapsforråd; b) kultivering av fagverda; og c) institusjonalisering av universitetet.

Gjennom dei empiriske og teoretiske analysane har eg utvikla vegleiingsrommet som overgripande omgrep for det pedagogiske handlingsfeltet som skapast i møtet mellom vegleiar og student. Vegleiingsrommet har potensial for fagleg framdriv. I avhandlinga viser eg døme på korleis vegleiingsrommet oppstår og korleis det utviklar seg, kva for kunnskapande prosessar som kjem til uttrykk i vegleiingssamtalar, og drøftar korleis institusjon, vegleiarar og studentar kan skape rom for utdannande prosessar i mastervegleiing.

Summary

Educative processes in master's supervision

Each year in Norway more than 15 000 students graduate by completing a master's thesis – an independent, limited research or development project under supervision. Supervision is crucial for the students' work process in their projects, and for the educative processes this work makes possible. Master's supervision takes place in many arenas and is under pressure from institutional requirements for output measures and candidate production. At the same time, master supervision is largely a "private practice" that takes place behind closed doors in the supervision room.

This PhD thesis is positioned within Nordic higher education pedagogy. An analytical review of university pedagogical research and academic literature on master's supervision shows that the 'educative'– the connection between ideals for good guidance and the knowledge development that supervision should lead to – is a blind spot. What is missing is to make research on the pedagogical premises for master's supervision as an educational practice, and to base the 'educative' in processes of knowledge construction. A key element of this research project has been to develop 'knowledge' as a substantial concept in higher education pedagogy, that can open up and provide explanatory power in the way we understand human beings and communities, and which can be used as a complex and ambiguous phenomenon and purpose in higher education.

The research work is an empirical and theoretical exploration of the supervision room. This encompasses both its concrete meaning and the metaphor for the potential room for action and for educative processes. The exploration has been guided by two research questions: a) How could we conceptualise master's supervision at the university as an educative practice? b)What happens in supervision conversations and how are they educative?

Theory work and empirical work have taken place in parallel in a dialectical and "sensitizing" process. The empirical material has been created through fragmentary fieldwork, video observation of supervision conversations and interviews with supervisors and students, in two cases at NTNU. A complex analysis strategy with hermeneutic, "sensitizing" and topographical analysesis used. The theoretical material contains perspectives from sociology, anthropology, philosophy and pedagogy, above all AlfredSchütz's(1899-1959) work on the intersubjective foundation for knowledge.

The analyses show that students and supervisors actualize their 'stock of knowledge 'through participation in shared, actual interactional projects in supervision conversations. Through participation in the scholarly work related to the master's project, the ideal and specific scholar and the world of the knowledge field are actualized, explored and developed. Three key aspects are included in scholarly formation: a) development of the subjective stock of knowledge;b) the formation of the person in the world of the knowledge field; and c) the formation of the institutional person. At the same time, this includes cultivating the scholarly community through a) development of a common stock of knowledge; b) cultivation of the world of the knowledge field; and c) institutionalisation of the university.

Through the empirical and theoretical analyses, I have developed the supervision room as an overarching concept for the pedagogical field of action that is created in the meeting between supervisor and student. The supervision room has a potential for educative drive. In the thesis I present examples of how the supervision room comes into being and how it develops, what knowledge construction processes that are given expression in supervision conversations, and discuss how the institution, supervisors and students can create room for educative processes in master's supervision.