Transformasjon av eiendom i Longyearbyen – Hvordan få til en helhetlig strategisk arealutvikling?
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/275497Utgivelsesdato
2013Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Formålet med oppgaven var å se hvordan transformasjon av eiendom i Longyearbyen kan
gjennomføres på et strategisk nivå på bakgrunn av den overordnede arealføringen. Tema for
problemstillingen er ”Transformasjon av eiendom i Longyearbyen – Hvordan få til en
helhetlig strategisk arealutvikling?”, og hvor følgende forskningsspørsmål blir besvart:
1. Hvilke rammevilkår finnes i dag?
2. Hvilke strategier kan benyttes?
3. Hvordan kan strategien anvendes?
Litteraturen som er blitt benyttet har i stor grad hatt fokus på tidligfase i
eiendomsutviklingsprosesser. I litteraturen er reguleringsmodellene tradisjonell-,
forhandlings- og markedsbasert modell brukt som grunnlag for strategier.
I oppgaven har jeg benyttet empirisk design hvor det er blitt gjennomført ett case-studie.
Metodisk har jeg benyttet meg av den kvalitative metoden med intervju som primærdata, og
dokumentstudie og litteraturstudie som sekundærdata.
Hvilke rammevilkår finnes i dag? Svalbardmiljøloven er den viktigste i forvaltningsøyemed
og regulerer arealplanlegging på Svalbard. Plannivå på Svalbard er på ett nivå og hvor deler
av arealplan kan erstattes ved å utarbeide delplan. Planmyndighetene har få virkemidler, men
kan bruke erstatningsareal og å få markedet til å agere. Andre faktorer som begrenset
energiforsyning og tilgang til regulert tomer er også rammer for eiendomsutviklingen.
Hvilke strategier kan benyttes? På bakgrunn av de tre modellene som er blitt vurdert, er det
usikkerhet knyttet til disse i alle faser, men det er kun den tradisjonell- og forhandlingsbaserte
modellen som var lønnsomt basert på foreløpige estimat. Den forhandlingsbaserte var mest i
tråd med hvilken løsning informantene mente det skulle være.
Hvordan kan strategien anvendes? Planmyndighetene vil være sentrale i forhold til å initiere
prosessen. Gjennom å avdekke risiko i en tidlig fase basert på sekvensiellmodellen, hvor det
benyttes planredskap, prosesser og virkemidler i fasene til den valgte planmodellen. Utvikling
av området vil være avhengig om det er lønnsomt. Om det finnes et boligmarked, vil
utbyggingen variere i forhold til tiltak man har gjort ovenfor de som har festeretten.
Gjennom samråd og forhandlinger mellom de private aktørene og myndighetene kan man få
til en helhetlig strategisk arealutvikling.