Hva er en optimal dagligvarebeliggenhet?

Abstract

Det ble etablert totalt ca. 100 nye dagligvarebutikker i Norge i 2012, mens et større antall butikker ble nedlagt. Denne nedadgående trenden med færre butikker har pågått i en periode på 40-50 år. I Norge har det imidlertid vært en befolkningsvekst i den samme perioden, noe som betyr at hver enkelt butikk har økt i omsetning. Det er imidlertid en konstant kamp mellom de 5 dagligvaregrupperingene (NorgesGruppen, Rema, Coop, ICA og Bunnpris) om å finne de beste beliggenhetene. Vekst i form av nye butikker er viktig både i forhold til markedsandeler, men også i kampen om de beste innkjøpsbetingelsene og lønnsomme butikker. Formålet med denne rapporten er imidlertid å se nærmere på hva som er den optimale dagligvarebutikken og hvilke parametre som påvirker den. Det er tatt utgangspunkt i omsetningstallene til butikkene, som et grunnlag for å forklare sammenhengen. I den forbindelse er det satt opp forskningsspørsmål i form av en hovedproblemstilling og 3 underspørsmål, som vist under. Hovedproblemstilling: Hva er en optimal dagligvarebeliggenhet? Underspørsmål: 1. Hva bestemmer omsetningen til butikken? 2. Hvordan er sammenhengen mellom omsetning og valg av konsept? 3. Hvordan tilpasses butikk-konsept til ulike lokaliteter? Disse spørsmålene er besvart gjennom bruken av følgende metoder; 1. Litteraturstudier 2. Datainnsamling 3. Intervjuer av beslutningstakere i NorgesGruppen 4. Befaringer av butikkene i en Skedsmo kommune (observasjoner) 5. Spørreundersøkelse av kunder Skedsmo kommune Litteraturstudiet viser blant annet gjennom Walter Christaller og Harold Hotelling sine teorier, hvordan dagligvarelokalisering oppstår. I tillegg bidrar denne teorien til å forklare hvorfor de ulike butikkene sentraliseres i handelsområder, sentrum etc. Christaller forklarte i utgangspunktet plasseringen av byer i forhold til hverandre, men med hjelp av handelslokalisering. Han mente at etterspørselen etter en vare reduseres som følge av transportkostnader. Dette var med på å definere begreper som terskelverdi og rekkevidde (les: markedsområde) til butikken. Han plasserte de butikken man ofte benytter i sentralsteder, mens de mindre brukte på høyere nivåer. I rapporten er dette vist gjennom en casestudie av Skedsmo kommune, hvor dagligvarebutikkene vurderes i lys av denne teorien. Hotellings teori forklarte på den andre siden hvorfor tilbydere av et produkt (dagligvarebutikker), etablerer seg i samme markedsområde. Butikkene er avhengig av å ligge i områder, hvor butikken har størst mulig rekkevidde og transportkostnadene til kundene minimaliseres. Teorien kan også bidra til å forklare nedgangen i antall butikker, gjennom en stor grad av sentralisering av butikkene, samtidig som bilbruken har økt. Metodebruken viser at de ulike konseptene i Norge oppleves som ensartede og at kundene i liten grad er villig til å kjøre lenger for å komme til et butikk-konsept. De viser også viktigheten av å ligge tett på et nærmarked. Den største andelen av kundene sier at de i stor grad handler på veien hjem fra jobb og fritidsaktiviteter og i butikker nærliggende hjemmet. Det er derfor beliggenheter som er beliggende ”til-fra jobb – der du bor”, som i tillegg har en god ”opplevd tilgjengelighet” som oppfattes som den optimale beliggenheten. Disse skal ligge i et område med høy forventet befolkningsvekst, enkel inn- og utkjøring og gode parkeringsforhold med gratis parkering.