Hva er en optimal dagligvarebeliggenhet?
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/275421Utgivelsesdato
2013Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Det ble etablert totalt ca. 100 nye dagligvarebutikker i Norge i 2012, mens et større antall
butikker ble nedlagt. Denne nedadgående trenden med færre butikker har pågått i en periode på 40-50 år. I Norge har det imidlertid vært en befolkningsvekst i den samme perioden, noe som betyr at hver enkelt butikk har økt i omsetning. Det er imidlertid en konstant kamp
mellom de 5 dagligvaregrupperingene (NorgesGruppen, Rema, Coop, ICA og Bunnpris) om å
finne de beste beliggenhetene. Vekst i form av nye butikker er viktig både i forhold til
markedsandeler, men også i kampen om de beste innkjøpsbetingelsene og lønnsomme
butikker.
Formålet med denne rapporten er imidlertid å se nærmere på hva som er den optimale
dagligvarebutikken og hvilke parametre som påvirker den. Det er tatt utgangspunkt i
omsetningstallene til butikkene, som et grunnlag for å forklare sammenhengen. I den
forbindelse er det satt opp forskningsspørsmål i form av en hovedproblemstilling og 3
underspørsmål, som vist under.
Hovedproblemstilling:
Hva er en optimal dagligvarebeliggenhet?
Underspørsmål:
1. Hva bestemmer omsetningen til butikken?
2. Hvordan er sammenhengen mellom omsetning og valg av konsept?
3. Hvordan tilpasses butikk-konsept til ulike lokaliteter?
Disse spørsmålene er besvart gjennom bruken av følgende metoder;
1. Litteraturstudier
2. Datainnsamling
3. Intervjuer av beslutningstakere i NorgesGruppen
4. Befaringer av butikkene i en Skedsmo kommune (observasjoner)
5. Spørreundersøkelse av kunder Skedsmo kommune
Litteraturstudiet viser blant annet gjennom Walter Christaller og Harold Hotelling sine teorier,
hvordan dagligvarelokalisering oppstår. I tillegg bidrar denne teorien til å forklare hvorfor de ulike
butikkene sentraliseres i handelsområder, sentrum etc. Christaller forklarte i
utgangspunktet plasseringen av byer i forhold til hverandre, men med hjelp av
handelslokalisering. Han mente at etterspørselen etter en vare reduseres som følge av
transportkostnader. Dette var med på å definere begreper som terskelverdi og rekkevidde (les:
markedsområde) til butikken. Han plasserte de butikken man ofte benytter i sentralsteder,
mens de mindre brukte på høyere nivåer. I rapporten er dette vist gjennom en casestudie av
Skedsmo kommune, hvor dagligvarebutikkene vurderes i lys av denne teorien. Hotellings
teori forklarte på den andre siden hvorfor tilbydere av et produkt (dagligvarebutikker),
etablerer seg i samme markedsområde. Butikkene er avhengig av å ligge i områder, hvor
butikken har størst mulig rekkevidde og transportkostnadene til kundene minimaliseres.
Teorien kan også bidra til å forklare nedgangen i antall butikker, gjennom en stor grad av
sentralisering av butikkene, samtidig som bilbruken har økt.
Metodebruken viser at de ulike konseptene i Norge oppleves som ensartede og at kundene i
liten grad er villig til å kjøre lenger for å komme til et butikk-konsept. De viser også
viktigheten av å ligge tett på et nærmarked. Den største andelen av kundene sier at de i stor
grad handler på veien hjem fra jobb og fritidsaktiviteter og i butikker nærliggende hjemmet.
Det er derfor beliggenheter som er beliggende ”til-fra jobb – der du bor”, som i tillegg har en
god ”opplevd tilgjengelighet” som oppfattes som den optimale beliggenheten. Disse skal ligge
i et område med høy forventet befolkningsvekst, enkel inn- og utkjøring og gode
parkeringsforhold med gratis parkering.