Omsorgsbelastning for pårørende til hjemmeboende personer med demens

Abstract

Hensikten med studien er å analysere faktorer som forklarer omsorgsbelastning blant pårørende til hjemmeboende personer med demens. Studien bidrar med ny kunnskap ved å analysere en rekke forklaringsfaktorer samlet – i motsetning til tidligere studier som har analysert et begrenset antall faktorer. Dermed gir studien også grunnlag for å sammenligne betydningen av de ulike forklaringsfaktorene. Studien er en tverrsnittspørreundersøkelse basert på medlemsregisteret til Nasjonalforeningen for folkehelsen i Norge. Utvalget består av 231 pårørende til hjemmeboende personer med demens. Variablene er fortrinnsvis hentet fra etablerte og validerte instrumenter. Analysene i denne artikkelen inkluderer mange av de kjente forklaringsfaktorene i en samlet regresjonsmodell. Resultatene viser at variablene som inngår i analysen, forklarer 70 % av omsorgsbelastningen hos pårørende til hjemmeboende personer med demens. Omsorgsbelastningen øker med redusert mestringsevne hos pårørende, økt bruk av kommunale omsorgstjenester, økt omsorgstid og redusert omsorgskompetanse. Omsorgsbelastningen er videre større om pårørende bor sammen med den demenssyke, er kvinner, er yngre og har dårligere helsetilstand. Bruk av kommunale omsorgstjenester, omfanget av pårørendes omsorg og pårørendes mestringsevne bidrar sterkest til å forklare omsorgsbelastningen. Egenskaper både ved personer med demens og deres pårørende må sees i sammenheng for å forebygge omsorgsbelastning. Det er helt sentralt at den kommunale helse- og omsorgstjenesten innleder samarbeid med pårørende tidlig i demensforløpet. Det kan bidra til å forebygge alvorlig slitasje hos pårørende og kritiske situasjoner i hjemmet gjennom støtte til både omsorgspersonen og den som har demenssykdom.