"Lysne" som lysning. Vestlandslyrikk og eksistensielt orientert litteraturundervisning

Abstract

Denne artikkelen har til hensikt å bidra til den litteraturdidaktiske tenkningen om sanglyrikk. For å gjøre dette leses og lyttes det til låten «Lysne» av Erlend O. Nødtvedt og Erlend Apneseth Trio, med fokus på samspillet mellom brudd og kontinuitet. Dette samspillet betraktes ikke bare som en inngang for å forstå det enkelte sanglyriske uttrykket i relasjon til sine tradisjoner, men også som grunnleggende for menneskets eksistens. Analysen rammes inn av Martin Heideggers kunst- og eksistensfilosofi, som også bidrar til å gjøre tenkningen om sanglyrikk eksistensielt orientert. Tenkningen postulerer en type litteraturdidaktikk som anser sanglyrikk (og annen litteratur) som potensiell bærer av sannhet om menneskets eksistens, og som foregår på litteraturens og elevens premisser.