Lærernes forventninger til elever med spesialpedagogiske behov: En kvantitativ studie av spesialpedagogiske kategoriers effekt på lærernes forventninger

Abstract

Sammendrag Utgangspunktet i denne avhandlingen er dilemmaet omkring identifisering av spesialpedagogiske behov hos elever. Spesialpedagogiske kategorier som benyttes kan medføre at læreren får lavere forventninger til elever med spesialpedagogiske behov enn andre elever. Sentralt her er å utforske hvilken effekt den spesialpedagogiske kategorien kan ha på lærernes forventninger til disse elevene. Avhandlingen består av delstudie 1 som er en utvikling og validering av instrumentet «Teachers’ Expectations Scale» (TES), mens delstudie 2 har følgende problemstilling: Hvilken effekt har opplysninger om elevens spesialpedagogiske kategori, vanskebeskrivelse og kjønn på lærerens sosiale og faglige forventninger? Empirien ble innsamlet ved hjelp av et selvutviklet spørreskjema der lærere på 1. - 4. trinn deltok. Skolene som deltok ble tilfeldig trukket ut. Det ble benyttet et 2 × 3 × 2 faktorielt design (gutt/jente x dysleksi/ADHD [attention deficit hyperactivity disorder] / ODD [opposisjonell atferdsforstyrrelse] x uten kategori/med kategori) med 12 ulike varianter av et portrett av en fiktiv elev på 9 år. Respondentene skulle i etterkant av å ha lest portrettet svare på 23 påstander (TES) om hva de forventet omkring elevens utvikling både sosialt og faglig. Valideringen av TES viste at instrumentet har god validitet. Faktoranalyser viste støtte for forventninger som et multidimensjonalt begrep i tråd med teori og tidligere forskning. En modell med tre faktorer hadde best tilpasning til data. Skalaene hadde god reliabilitet og ble benevnt: Prososial atferd, antisosial atferd og faglige ferdigheter. Den spesialpedagogiske kategorien hadde ingen effekt på lærernes forventninger, med unntak av forventning om antisosial atferd. Der ble lærerne mer negative når kategorien var oppgitt. Videre var det signifikante forskjeller mellom lærernes forventninger når det gjaldt type vanske som ble beskrevet i portrettet. Det var ingen signifikante forskjeller når det gjaldt elevens kjønn. Lærernes erfaring hadde effekt på forventningene, med unntak av forventninger til antisosial atferd. Spesialpedagogisk kompetanse hadde ikke effekt på forventningene som lærerne dannet seg. Drøftingen ser disse funnene i lys av flere teoretiske perspektiver, tidligere forskning, samt opp mot noen spesialpedagogiske utfordringer i en inkluderende skole for alle.

Summary This thesis is based on the dilemma that may occur as a result of identifying students’ special educational needs. A special educational needs label for one student may lead their teacher to have lower expectations for the student compared to other students. It is crucial to explore the effects of a special educational needs label on teachers’ expectations of students with special educational needs. The first study in this thesis developed and validated the Teachers’ Expectations Scale (TES) instrument. The second study explored the following research question: What effect does information regarding a students’ special educational needs label, difficulty description and gender have on teachers’ social and academic expectations? Data was collected through a self-developed questionnaire that teachers in first through fourth grade completed. The participating schools were randomly selected. A 2 x 3 x 2 factorial design (boy/girl x dyslexia/attention deficit hyperactivity disorder/oppositional defiant disorder x no label/with label) with 12 different types of profiles of a nine-year-old child was utilised. After reading the profile of a fictitious student, teachers responded to and answered 23 questions regarding their prediction of the student’s future academic achievement, prosocial behaviour and antisocial behaviour. The factor structure of the TES was examined, and the results demonstrated that a three-factor model was the best fit. Cronbach’s alpha values demonstrated that each of the three subscales was internally reliable and could suggest reasonable construct validity. The findings supported that the presence of a special educational needs label only had an effect on teachers’ expectations regarding antisocial behaviour. Teachers reacted with more negative responses when answering questions related to this type of expectation s. Furthermore, this study found significant effects regarding the expectations and description of the label in the portrait. There were no significant effects regarding the gender of the student. In general, teachers’ prior experience influenced their expectations, but this was not the case when it came to predicting antisocial behaviour. Teachers with special educational competence had no significant effect on expectations, in general. The discussion examines the results in conjunction with theoretical perspectives and existing research. Challenges related to creating an inclusive school are also topics to consider when exploring the identification dilemma.