| dc.description.abstract | Sammendrag:
Med utdanningsreformen Kunnskapsløftet ble det fremmet et systemskifte i styring av den norske skolen, og en ambisjon om å skape en kultur for læring. Den uttalte intensjonen var å gi skoler og lærere økt handlingsrom for å bedre tilpasse opplæringen til et mangfold. Systemskiftet var preget av motsetninger gjennom desentralisering, innføring av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og målstyring.
Avhandlingen tematiserer hvordan norsk skole endres gjennom nye og motsetningsfulle styringstrender, og undersøker endringer i maktforhold i skolen i lys av styringsendringer som kom i forbindelse med Kunnskapsløftet i 2006.
Endringer i maktforhold undersøkes gjennom å analysere hvordan lærerens ulike relasjoner har endret seg. Studien tar slik utgangspunkt i erfarne læreres perspektiv og deres beskrivelse av en skole i endring. Gjennom intervju med lærere i Trondheim som har arbeidet i skolen over lang tid, undersøkes hvordan de beskriver at deres relasjon til kollegaer og ledelse, til elevene og til foreldre og foresatte har endret seg. Avhandlingens teoretiske rammeverk og analyseverktøy er hentet fra Basil Bernsteins teorier.
Med bakgrunn i analysene av de ulike relasjonene konkluderes det med at lærerens posisjon i møte med de nevnte aktører er svekket, og at den enkelte lærer har en mindre kontroll over kommunikasjonen i disse relasjonene. Det konkluderes videre med at maktforskyvningene må forstås i lys av hvordan staten styrker sin kontroll over skolen og pedagogisk praksis gjennom vurdering. Maktforskyvningene beskrives av lærerne å dreie den norske skolen i en annen retning enn uttalte intensjoner med Kunnskapsløftet og norsk skoles kulturelle tradisjon, gjennom at progressiv pedagogikk, demokratisk oppdragelse og et mangfoldig kunnskapsgrunnlag beskrives å tape terreng.
Summary:
In the educational reform Knowledge Promotion (Kunnskapsløftet), a system change was promoted in the steering of the education sector as well as an ambition to create a culture for learning. The stated intention was to increase schools´ and teachers´ autonomy in order to better adapt the teaching to a diversity. The system change was characterized by contradictions through decentralization, the introduction of a national quality assessment system and goal management.
This dissertation thematize how Norwegian schools are changing through recent and contradictory steering trends and study changes in power relations in school in light of steering changes that came in connection with the Knowledge Promotion in 2006.
Changes in power relations are examined by analyzing how teachers’ relations has changed. The study is based on the perspective of experienced teachers and their description of a changed school. Through interviews with teachers in Trondheim who has worked in schools for a long time, it is analyzed how their various relationships – to principal, colleagues, pupils and parents – are changed. The theoretical framework and analytical tools derive from Basil Bernstein’s theories.
Based on the analysis of these different relations it is found that the teachers´ classification to all the mentioned actors is weakened, and that the teacher have lost control over the communication in all of them. The findings are discussed in light of the changes in the steering system and it is concluded that the changes in power relations in the school can be understood by looking more closely into how the state is increasing its control over schools and pedagogic practice through evaluation. The changes in power relations is found to move the schools in a different direction than the expressed intentions in the Knowledge Promotion and the Norwegian school´s cultural tradition, as progressive pedagogy, democratic upbringing and a diverse knowledge base is described to lose ground. | en_US |
