Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorPostholm, May Britt
dc.contributor.advisorEmstad, Anne Berit
dc.contributor.authorStrand, Gro Marte
dc.date.accessioned2021-01-14T11:37:29Z
dc.date.available2021-01-14T11:37:29Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.isbn978-82-326-4985-3
dc.identifier.issn1503-8181
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2723004
dc.description.abstractSammendrag: [Summary in English below] Opplevelser og perspektiver på overgangen til ungdomstrinnet «I alle fall for meg så har det vært en bra overgang - ikke noen store problemer, og at det egentlig har vært veldig smooth. Det har vært bra.» Dette sitatet ble ytret av en elev et halvt år etter skolestart på ungdomskolen. Omtrent 63 000 12-13-åringer overføres til ungdomstrinnet i Norge hvert år. Ifølge norske styringsdokument skal overgangen oppleves som god, slik eleven over beskriver. Denne målsetninga er viktig da gode overgangsopplevelser har betydelig innvirkning på elevens faglige utvikling og sosiale og emosjonelle helse. Vi mangler imidlertid forskningsbasert kunnskap om hvordan overgangen gjennomføres i den norske skolen og hvordan elevene faktisk opplever den. I denne avhandlingen har jeg søkt å utvikle mer kunnskap om dette temaet ved å undersøke elevers, foresattes samt ungdomstrinnets lærere og lederes perspektiver og opplevelser. Studien er en kvalitativ kasusstudie der data er samlet i form av observasjoner, intervju og elevbrev. Funnene viser at overgangen utløser ulike komplekse kontekstuelle, sosiale og faglige endringer for alle elever. Dette skaper ulike utfordringer for dem, og også for foreldre og skolens ansatte. Noen elever opplever utfordringene som så store at det er grunn til bekymring for deres videre utvikling. De fleste oppsummerer likevel med at overgangen var bra for dem og at den bidrar til at de modner og kjenner seg mer som ungdommer. Studien viser at elevenes opplevelser og hvordan de håndterer overgangen påvirkes av hvordan barne- og ungdomsskolen legger til rette for at elevene opplever å føle seg klar for og forberedt til ungdomstrinnet; vennskap og et trygt psykososialt læringsmiljø; motiverende undervisning og faglig mestring i tråd med egne faglige forutsetninger; og å få nødvendig tid og støtte for å kunne lære og forstå den nye konteksten etter skolestart. Avhandlingen argumenterer med at gode overganger forutsetter at ungdomsskolen tilpasser krav og forventninger til elevenes forutsetninger. Dette krever at elevene, foresatte og ansatte ved barne- og ungdomsskolen inkluderes i et tettere gjensidig samarbeid som sikrer at alle aktører utvikler forståelse for hva som møter elevene i overgangen, og hvilket behov for støtte dette utløser. Det konkluderes med at overgangen til ungdomstrinnet må vies større oppmerksomhet, og en nasjonal veileder må utvikles for å støtte skolenes innsats for å skape gode overganger for alle elever.en_US
dc.description.abstractThe transition to lower secondary school: Experiences and perspectives ‘At least for me it has been a good transition - no big problems. It has actually been very smooth. It has been good.’ This quote was uttered by a student six months after starting lower secondary school. Approximately 63,000 12-to-13-year-olds transfer to the secondary level in Norway each year. According to governing documents, the transition should be experienced as good, as the student above describes. This goal is important, as good transition experiences have a significant impact on the students’ academic development and social and emotional health. However, we lack research-based knowledge about how the transition is carried out in the Norwegian school and how the students are experiencing it. This thesis seeks to develop more knowledge about the transition by examining the perspectives and experiences of students, parents and lower secondary teachers and leaders. The study followed a qualitative case study approach. Data were collected through observations, interviews and student letters. The findings show that students encounter complex contextual, social and academic changes during the transition. This creates different challenges for all students as well as the parents and school professionals. Some students experience such difficulty that there is cause for concern for their further development. Most students nevertheless report that the transition was good and contributed to their maturation as adolescents. The study shows that the students’ experiences and how they handle the transition are affected by how the primary and lower secondary schools facilitate the students’ experiences of readiness and preparation for the transition; friendships and a safe psychosocial learning environment; motivating teaching and academic mastery; and receiving the necessary time and support to learn and understand the new context after starting school. The dissertation argues that good transitions presuppose that the lower secondary school adapts their requirements and expectations to the students’ prerequisites. This requires that the students, parents and the primary and lower secondary school professionals are included in a closer mutual collaboration to ensure that all actors develop an understanding of what the students encounter at the lower secondary level and what needs for support this triggers. It is concluded that greater attention must be paid to this transition, and a national guideline must be developed to support the schools’ efforts to facilitate good transitions for all students.en_US
dc.language.isoengen_US
dc.publisherNTNUen_US
dc.relation.ispartofseriesDoctoral theses at NTNU;2020:318
dc.titleThe Transition to Lower Secondary School: Experiences and Perspectivesen_US
dc.typeDoctoral thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Education: 280en_US
dc.description.localcodedigital fulltext is not availableen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel