| dc.description.abstract | I denne kvalitative, fenomenologiske studien forteller seks nyutdannede lektorer om hvordan de opplever overgangen fra utdanning til yrkesutøvelse. Skolen de er ansatt ved har i skoleåret 2014-2015, gjort omfattende endringer i sine rutiner for veiledning og oppfølging av nyutdannede lærere i tråd med skoleeiers krav, fastsatt i «Handlingsplan for oppfølging av nyutdannede lærere i Sør-Trøndelag fylkeskommune» (2011). Planen er et resultat av «Intensjonsavtalen» mellom KD og KS, som pålegger skoleeier ansvaret for at alle nyutdannede, nytilsatte lærere tilbys veiledning i sine to første arbeidsår. Dette er nedfelt i St. meld. Nr. 11. (2010-2011) Læreren. Rollen og utdanningen.
Både norsk (Amundsen, 2007; Engvik, 2008/2016; Jakhellen, 2011; Smith & Ulvik, 2011) og internasjonal (Day & Gu, 2007; Flores, 2002/2006; Hoy & Spero, 2005; Rots, Alterman, Vlerick & Vermulen, 2007; Smethem, 2007) forskning viser at nye lærere trenger kollegial støtte, spesielt i den første tiden i yrket. Veiledning, oppfølging og tilrettelegging er avgjørende for at nyutdannede skal kunne utvikle seg personlig og profesjonelt gjennom yrkesutøvelsen (Amundsen, 2007; Hoel, 2003/2007). Skolens yrkeskultur, forstått som profesjonell samhørighet og felles oppfatninger av verdier, vaner og regler (Hargraves, 1996/2004) antas å ha stor betydning for at nye lærere skal kjenne tilhørighet til profesjonen og arbeidsplassen sin, samt at de nyutdannede skal mestre arbeidet og ønske å bli i yrket.
Studien støtter seg til sosiokulturelle læringsteorier (Bråten, 2002; Dewey, 1938/1969; Dysthe, 2001; Saljö, 2002) og modeller (Bloom 1956, Dreyfus & Dreyfus, 1986/1999; Kratwohl, 1964; Lave & Wenger, 2000/2003) for å vise at læring kan betraktes som et sosialt fenomen og at kunnskap er i kontinuerlig endring, grunnet sosial interaksjon og ulike kontekster. | en_US |
