«… det her er liksom mitt DNA»: En kvalitativ studie med fenomenologisk tilnærming om motivasjon og mestring på arbeidsplassen
Abstract
Denne masteravhandlingen omhandler motivasjon og mestring i arbeidslivet, og hvilken effekt dette har for trivsel og produktivitet. Problemformuleringen lyder som følgende: Hvordan opplever medarbeidere at det tilrettelegges for å utvikle deres motivasjon og mestring på arbeidsplassen - og hvordan opplever de at det bidrar til økt arbeidsglede og produktivitet?
Metoden som blir benyttet for å svare på det overnevnte er kvalitativ metode med fenomenologisk tilnærming. Datainnsamlingen har foregått ved semistrukturerte dybdeintervju. Utvalget har bestått av sju meget erfarne informanter, henholdsvis tre grafisk designere, tre utviklere og én forsker (pilot). Som overordnet teoretisk rammeverk er det tatt utgangspunkt i tre supplerende teoretiske retninger innenfor sosialkognitiv teori, som belyser hvordan man kan skape motivasjon, mestring og arbeidsglede på arbeidsplassen. Disse tre er; Indre motivasjon og selvbestemmelsesteori (Self-Determination Theory, SDT; Deci & Ryan, 1985), opplevelsen av flyt (Flow Theory; Csikszentmihalyi, 1975), arbeidsplassen som arena for å utvikle mestringstro (Self-Efficacy; Bandura, 1997). I tillegg belyses autonomistøttende ledelse, herunder transformasjonsledelse og myndiggjørende ledelse.
Min undersøkelse har vist at indre motivasjon og mestring er viktige faktorer for arbeidsglede og produktivitet på arbeidsplassen. For å tilrettelegge for motivasjon, via mestring og flyt, må både utfordringene og kravet til kompetanse ligge litt over nivået medarbeideren innehar. Man må strekke seg utenfor nåværende kompetanse for stadig å oppleve at man mestrer nye ting. For å utvikle optimal flyt hos sine medarbeidere, ser det ut til ledelsen på den ene siden evner å gi store nok utfordringer, og på den andre siden gir medarbeiderne frihet og autonomi til å styre arbeidsdagene og prosjektene selv. Autonomistøttende forhold gjør at individet får utfolde seg mer, er mer kreativt, opprettholder mer energi, føler at det blir stolt på og får en affektiv tilknytning til teamet og bedriften. Ledelsen legger til rette for at de grunnleggende psykologiske behovene tilfredsstilles; behovet for autonomi, kompetanse og sosial tilhørighet.
Informantene gis altså mulighet til å være autonome, benytte seg av og utvikle sin kompetanse, uttrykke sin kapasitet, samt oppleve seg selv som koblet til andre og akseptert i sitt sosiale miljø, noe som kan bidra til å utvikle og opprettholde en varig motivasjon. Informantene er trolig autotelisk, det vil si at de er drevet av handlingens egenverdi, som kan refereres til en aktivitet som er selvmotiverende og som er et mål i seg selv. En sentral motivasjonsfaktor for informantene, er i følge resultatene, det å kunne jobbe med det de liker og har talent for. Selve rekrutteringen av slike lidenskapelige fagfolk, virker var en bevisst handling fra ledelsen.