Klarer en å se seg selv som objekt, og sin partner som subjekt?: En studie av selvbevissthetens subjekt/objekt dynamikk i par relasjoner

Abstract

In this master thesis I will present my research which explores the subject/object dynamics of selfawareness within relationships. My research question is this:

“Do we have the ability to see ourselves as an object, and our partner as a subject?”

To answer this question I have used the scientific method Q-methodology. Three couples (six subjects) have sorted 40 statements, according to four different sorting conditions. The sorting conditions were: "My perception of myself"; "My perception of my partner"; "My partner’s perception of them self" and "My partner’s perception of me". The participants sorted the statements by how much they agreed, disagreed or were neutral to the them. By doing this the participants were able to express their subjective experience of the topic, which again formed the basis for analysis and interpretation. The statements were generated based on theories concerning subject/object relation and communication, and adapted to the participant’s communication universe. Through factor analysis of the participants Q-sorts I extracted two distinct factors. The two-factor solution represented all participants and 23 of 24 sorts.

The factor interpretation revealed that factor 1 has an evolved self-awareness, and views them self as an object and their partner as a subject. Factor 1 has an experience of mutuality in their relationship, and utilizes both verbal and non-verbal communication to obtain information about their partner. Factor 2 appears to be less self-aware and views them self as a subject and their partner as an object. The latter perceives them self as being part of an independent relationship, and primarily uses interpretation of non-verbal communication to obtain information about their partner. The result of the factor interpretation was debated in light of theory and possible implications of the factor views were discussed.

I denne masteroppgaven presenteres forskningsprosjektet mitt som undersøker selvbevissthetens subjekt/objekt dynamikk innenfor par relasjoner. Problemstillingen i oppgaven er:

«Klarer en å se seg selv som objekt, og sin partner som subjekt?»

For å svare på problemstillingen har jeg benyttet en Q-metodologisk forskningsmetode, og seks personer (tre par) sorterte 40 utsagn i henhold til fire instruksjonsbetingelser. Instruksjonsbetingelsene var: «Min oppfatning av meg selv»; «Min oppfatning av min partner»; «Min partners oppfatning av seg selv»; og «Min partners oppfatning av meg». Utsagnene ble sortert ut i fra om deltagerne var enige, uenige, eller nøytrale til dem. På denne måten fikk deltagerne uttrykt sin subjektive opplevelse av temaet, noe som dannet grunnlaget for analyse og tolkning. Utsagnene ble utformet med bakgrunn i teorier om subjekt/objekt relasjon og kommunikasjon, og ble tilpasset deltagernes kommunikasjonsunivers. Etter faktoranalyse av deltagernes Q-sorteringer ekstraherte jeg ut to distinkte faktorer. To-faktorløsningen representerte alle deltagerne, og 23 av 24 sorteringer.

Faktorfortolkningen viste at faktor 1 har en stor grad av selvbevissthet, og ser på seg selv som objekt og på sin partner som subjekt. En opplever å være i en gjensidig relasjon, og benytter seg av både verbal og nonverbal kommunikasjon for å innhente informasjon om partneren. Faktor 2 er tilsynelatende lite selvbevisst, og ser på seg selv som subjekt og på sin parter som objekt. En opplever å være i en uavhengig relasjon, og benytter hovedsakelig tolkning av nonverbal kommunikasjon for a innhente informasjon om partneren. Resultatet av faktorfortolkningen drøftes opp mot teori, og mulige konsekvenser av faktorsynene diskuteres.