“Vi gjør det for oss!”: En fenomenologisk studie av fem personers opplevelse av å være i parterapi

Abstract

The purpose of this master thesis has been to attain a greater understanding on how an individual experiences being part of couple’s therapy. The empirical research is based on a phenomenological approach and interviewing of five people who have been in couple therapy. I interviewed one person from each couple. These interviews have contributed to highlight what matters the most for couples in therapy, and also what helped them to improve everyday life together.

Through an interpretative phenomenological approach I developed three main categories, with associated sub categories. The categories are: 1. "Relations" which includes the following sub categories i) The experience of being seen, ii) To feel chemistry with the therapist and iii) The importance of an objective third person. 2. "Motivation" with the sub categories i) It’s easier if both want to seek therapy and ii) The will to invest in the relationship. 3. "Communication", which has the sub categories i) To create understanding and awareness, ii) To remove the associated taboo iii) The expectation of getting direct advice. The categories represent the most prominent aspects of the informants' experience being part of couple’s therapy and what they considered to be the most important factors. This gave the basis for the discussion. The categories are discussed based on relevant theory regarding "person-in-relation", motivation and communication. Other relevant theory will be included where appropriate.

According to this study one of the most prominent tendencies is the importance of being "seen" by both the therapist and the partner. It also shows the necessity of including an objective third part, which can provide care and recognition to both parts. By doing so the clients feel treated with respect and the foundation for growth and development has been made. This also affects the motivation to continue developing the relationship. The therapist is most likely to succeed if both clients want to be helped or if the therapist can convince a doubting person of their methods at an early stage. This leads to an inner motivation, which again is a good foundation for further work and investment in the relationship. The informants value an improved communication during therapy and talks about how a greater awareness of patterns and tendencies leads to a better understanding towards each other. They also talk about the importance of how the therapist makes the situation less daunting, which makes the couple feel less like "failures". Following the therapy the couples also promoted couples therapy as something positive. The expectation of receiving exact advices has also been examined and how this helps promoting and/or inhibiting growth. In conclusion considerations are made regarding the limits of the study as well as implicating further research.

Formålet med denne masterppgaven er å få økt innsikt i hvordan det oppleves for enkeltindividet å være i parterapi. Det empiriske forskningsmaterialet ble til gjennom en fenomenologisk tilnærming og intervju med fem personer som tidligere har vært i parterapi. Jeg intervjuet én representant fra hvert par. Intervjuene  har bidratt til å løfte frem hva som oppleves som viktig i møtet med terapeuten, og hva som hjalp paret til en bedre hverdag sammen.

Gjennom fortolkende fenomenologisk analyse ble det utarbeidet tre hovedkategorier, med tilhørende underkategorier. Disse kategoriene er: 1. «Relasjoner»,  med underkategoriene «Opplevelse av å bli sett», «Kjemi med terapeut» og «Betydningen av en objektiv tredjepart», 2. «Motivasjon», med underkategoriene  «Lettere når begge vil i terapi» og «Vilje til å investere i forholdet», og 3. «Kommunikasjon», med underkategoriene «Å skape forståelse og bevisstgjøring», «Fjerne tabu» og «Forventninger om praktiske råd». Kategoriene representerer det mest fremtredende ved informantenes opplevelse av hvordan det var å være i  parterapi, og hva som opplevdes som viktig for dem. Dette dannet utgangspunktet for drøftingen. Kategoriene er drøftet ut fra relevant teori om person i relasjon,  motivasjon og kommunikasjon. Annen relevant teori blir trukket inn der hvor det er hensiktsmessig.

I følge denne studien ser en sentral tendens ut til å være betydningen av å bli sett av terapeuten og partneren sin. Det er også avgjørende å få inn en objektiv tredjepart, som i tillegg gir anerkjennelse og omsorg til begge parter i parforholdet. På den måten føler klientene seg møtt med respekt, og grunnlaget for vekst og utvikling er lagt. Dette påvirker også motivasjonen for å arbeide videre med forholdet. Terapien har best grunnlag for suksess hvis begge parter ønsker å gå til terapi, eller at den tvilende part blir overbevist etter kort tid. Dette fører til indre motivasjon, som er et godt grunnlag for videre arbeid og investering i forholdet.  Informantene legger stor vekt på forbedret kommunikasjon under terapien, og forteller om hvordan hjelp til å bli bevisst mønster og tendenser er med på å skape en større forståelse av hverandre. De drar også frem viktigheten av at terapeuten normaliserer det å gå i terapi, slik at de ikke føler seg så «mislykket». I etterkant av terapien er de også opptatt av å selv fremme parterapi som noe positivt. Forventningene om direkte råd er også belyst, og hvordan dette er med på å fremme og/eller hemme vekst.

Avslutningsvis gjøres det betraktninger i forhold til undersøkelsens begrensninger, samt implikasjoner for videre forskning.