Kroppen – en kilde til oppdagelse og utvikling: En Q-metodologisk studie av hvordan veisøkere opplever kroppen som betydningsfull i veiledning

Abstract

The objective of this study is to gain knowledge about how the body can be experienced as significant for clients when becoming more aware and conscious of their bodily expressions, and how having this focus in the counseling process may facilitate personal development. The basis of the study is the research question: How does the client experience the body as significant in counseling? A Q-methodological approach was chosen to find answers. Thirty-two participants have sorted 48 statements under the condition of instruction: Sort the statements according to your experience of the body as significant in counseling from the point of view of being counseled. The statements were developed based on three main theories; theory of gestalt therapy, mindfulness, and experiential learning. All the participants have experience with accessing bodily information in counseling and their subjective perspectives appear thorough their Q-sorts. Correlation and factor analysis of these data reveal three factors that represent three different perspectives on how the clients experience the body as significant in counseling. The factors are interpreted qualitatively, and express: confidence in the body as a source of authenticity, awareness of self-worth as basis of a good quality of life, and the ambivalence of acknowledgment.

Through the discussion of the results it appears that exploring what happens in the body in counseling is about getting closer to a deep source within – closer to the truth about oneself. This creates an opportunity to live more in accordance with one’s own needs and wishes, and achieve a good quality of life. At the same time it involves change that can mobilize internal resistance. Further it appears that for the embodied knowledge to be a source of growth and development there is a requirement that the counselor embodies qualities of respect and generosity in relation to the client.

Formålet med denne studien er å få økt kunnskap om hvordan kroppen kan oppleves som betydningsfull for veisøker i veiledning ved å bli mer oppmerksom og  bevisst på egne kroppslige uttrykk, og hvordan man kan legge til rette for personlig utvikling med et slikt fokus i veiledningsprosessen. Problemstillingen som ligger til grunn for studien er: Hvordan opplever veisøker kroppen som betydningsfull i veiledning? En Q-metodologisk tilnærming er valgt for å finne svar på dette. Trettito  deltakere har sortert 48 utsagn under instruksjonsbetingelsen: Sorter utsagn ut fra din opplevelse av kroppen som betydningsfull i veiledning når du selv blir veiledet.  Utsagnene er utarbeidet med bakgrunn i tre hovedteorier, teori om gestaltterapi, mindfulness og erfaringslæring. Alle deltakerne har erfaring med tilgang til informasjon fra kroppen i veiledning, og gjennom sine sorteringer kommer deres subjektive perspektiver fram. Korrelasjon og faktoranalyse av disse dataene viser  tre faktorer som representerer tre ulike perspektiver på hvordan veisøker opplever kroppen som betydningsfull i veiledning. Faktorene er tolket kvalitativt, og  handler om: tillit til kroppen som kilde til autentisitet, bevisstgjøring av egenverd som grunnlag for god livskvalitet, og erkjennelsens ambivalens.

Gjennom drøftingen av resultatene kommer det fram at å utforske det som skjer i kroppen i veiledning handler om at veisøker kommer nærmere en dypere kilde i seg selv – nærmere sannheten om seg selv. Dette gir mulighet for å leve mer i pakt med egne behov og ønsker, og oppnå god livskvalitet. Samtidig innebærer det endring som kan mobilisere motstandskrefter i en. Videre kommer det fram at for at kunnskapen som sitter i kroppen skal kunne være en kilde til vekst og utvikling, forutsettes det  at veileder innehar kvaliteter som respekt og raushet i relasjon til veisøker.