Karriereveiledning i skolen: En kvalitativ studie av tre rådgiveres opplevelse av rollen som karriereveileder i videregående skole

Abstract

This qualitative study presents the experiences of three counselors, in the role of high school career counselor, and how they have experienced this role in relation to shifts in the surrounding political environment in the last decade. Using a phenomenological research approach, data was collected over a series of in-depth interviews. "Grounded theory" forms the basis for the method of analysis. The use of grounded theory allowed me to establish four main categories, which describe the counselors' shared experiences of the role: quality of relationships, process, cooperation and organization. These categories serve to describe how the counselors in the study experience every day professional life and the role of career counselor, as well as the experiences they emphasize in their interactions with students and other collaborative partners. While the counselors view their pupils as a primary driving force; and although their work happens, in large part, at the level of the individual, their daily professional life is increasingly occupied by system level responsibilities and tasks. The counselors experience this reality as challenging but also as an important development in the role. The results of this study indicate that a relationship to the school leadership, defined by confidence and freedom, provides breathing space within the organizational framework for more individual guidance, in spite of restricted windows for counseling work. At the same time, the study's participants experience a growing pressure in relation to critical evaluation of the scope, content and purpose of the counseling profession. All of the participants expressed a wish that the counseling work could be shared among a larger group of professionals, both to avoid burn out as well as to provide counselors with a support network in a school environment shaped by increasingly complex counseling needs. This study indicates a need for greater time resources for the counseling profession, as well as a need to continue the work towards a "guidance-giving school". In the light of the last decade's political shifts and in a society in a state of rapid change, this would imply an increasingly complex and challenging workday for high school career counselors and a need for a more holistic approach to career counseling.

I denne kvalitative studien presenteres tre rådgiveres opplevelse av rollen som karriereveileder i videregående skole i dag, og hvordan rollen er erfart i lys av det siste tiårets endringer i politiske føringer for rådgivningstjenesten. Med utgangspunkt i en fenomenologisk forskningstilnærming er datamaterialet hentet inn gjennom dybdeintervjuer. Den konstant komparative analysemåten i Grounded theory har vært utgangspunkt for analysen og har resultert i fire hovedkategorier som beskriver rådgivernes felles opplevelse av sin yrkesrolle. Kategoriene relasjonskvalitet, prosess, samarbeid og organisering, sier noe om hvordan rådgiverne opplever sin arbeidshverdag og rollen som karriereveileder og hva de legger vekt på i møtet med elevene og andre samarbeidsaktører. Selv om rådgiverne betrakter elevene som sine viktigste oppdragsgivere og på tross av at de i stor grad jobber på individnivå, består deres arbeidshverdag i økende grad av ansvar og oppgaver på systemnivå. Dette opplever rådgiverne som en utfordring, men samtidig også som en hensiktsmessig utvikling. Funnene i denne studien kan tyde på at en relasjon til skoleledelsen preget av tillit og frihet, gir spillerom til mer individuell veiledning, på tross av en knapp tidsressurs til rådgivningsarbeidet. Samtidig opplever forskningsdeltakerne et økende press med hensyn til rådgivningstjenestens innhold og hva de skal rekke over, både på individnivå og systemnivå. Alle forskningsdeltakerne har et ønske om at rådgivningsarbeidet fordeles på flere personer. Både for å unngå slitasje og for å ha støttespillere i en arbeidshverdag med en elevmasse med et stadig mer sammensatt veiledningsbehov. Denne studien indikerer et behov for en økt tidsressurs, samt et behov for å fortsette arbeidet mot en "rådgivende skole". I lys av det siste tiårets politiske føringer og et samfunn i rask endring, impliserer funnene en stadig mer kompleks og utfordrende hverdag for karriereveilederne i skolen og behovet for en mer holistisk tilnærming til karriereveiledningen.