«Men hvordan klarer du å stå i det?»: Gruppeveiledning og mestring i psykososialt arbeid

Abstract

This is a master’s thesis in counseling. The topic of this master thesis is group supervision for social and health workers. By using a research method called Q-methodology, I seek to answer the research problem: How do social and health workers experience group supervision to be a help in coping with psychosocial work? The study is concerned with the research participants’ subjective experience of group supervision and coping. The participants consisted of child protection workers, a drug abuse and mental health team, hospital health workers and students in a master of family therapy program. All the research participants had experience with group supervision through psychosocial work.

The study resulted in four different views (called factors) on how group supervision is perceived to aid the workers in their jobs. Factor 1 is titled "Coping and mental health in direct, honest communication". These participants find that working with process combined with a challenging communication style constitutes a coping resource in supervision. The supervision is also perceived to be a social support that fosters good mental health for the workers. Factor 2 is called "Group supervision promoting effective cooperation". Facilitation of the work group and a focusing on process helps strengthening the cooperation among the workers. Factor 3 is named "Professional knowledge with an emphasis on the case". The mutual sharing of professional knowledge between colleagues and supervisor is found to be an important coping resource among these participants. Process is of less concern in this factor. Factor 4 is titled "The case and process are two sides of the same matter". In this factor the integration of case and process work helps increase coping ability. The supervisor functions as a facilitator.

Prominent findings in this thesis are that an honest, direct communication style is preferred in group supervision. To speak ones opinion directly and freely facilitates the coping experience. Generally speaking, working with both case material and process in group supervision is necessary in order to cope well with psychosocial work. A last important finding is that group supervision fosters a closer and more effective working relationship between helper and client, which is an important prerequisite for successful coping.

Temaet i denne oppgaven er gruppeveiledning for sosial- og helsearbeidere. Ved hjelp av forskningsmetoden Q-metodologi har jeg forsøkt å finne svar på følgende problemstilling: Hvordan opplever sosial- og helsearbeidere at gruppeveiledning hjelper dem til å mestre psykososialt arbeid? Det er sosial- og helsearbeideres subjektive opplevelse av gruppeveiledning og mestring jeg har ønsket å belyse i denne sammenhengen. Forskningsdeltakerne bestod av 25 personer. De var ansatte i barneverntjenesten, en prosjektgruppe som jobber med rus og psykiatri blant ungdom, ansatte ved et somatisk sykehus og studenter ved en mastergradsutdanning i familieterapi. Alle hadde deltatt i gruppeveiledning i forbindelse med psykososialt arbeid.

Studien resulterte i fire ulike syn (kalt faktorer) på hvordan gruppeveiledning oppleves som en hjelp til mestring i psykososialt arbeid. Faktor 1 har fått tittelen «Mestring og mentalhygiene i direkte, ærlig kommunikasjon». Disse deltakerne opplever at arbeid med prosess ledsaget av en utfordrende kommunikasjonsstil fører til mestring i jobben. Veiledningen oppleves også som en sosial støtte som fremmer god mental helse for deltakerne. Faktor 2 blir kalt «Gruppeveiledning som hjelp til effektivt samarbeid». Her styrkes samarbeidet i jobben gjennom fasilitering og arbeid med prosess i veiledningen. Faktor 3 har fått navnet «Fagkompetanse og fokus på sak». Utveksling av fagkunnskap mellom kolleger og veileder er sentralt for mestringsopplevelsen i denne faktoren. Arbeid med prosess er mindre fremtredende hos disse deltakerne. Faktor 4 har fått tittelen «Sak og prosess er to sider av samme sak». I denne faktoren oppleves integrering av sak og prosessfokus i veiledningen som et viktig bidrag til mestring i arbeidet. Veilederen fungerer som en fasilitator i gruppeveiledningen.

Fremtredende funn er generelt at ærlig, direkte kommunikasjon foretrekkes i gruppeveiledning. Å kunne by på seg selv i møtet med andre, oppleves som en hjelp til mestring i veiledningen. Videre er det en konklusjon at arbeid med både sak og prosess er viktig for å skape mestringsopplevelser i psykososialt arbeid. Det er også et fremtredende funn at gruppeveiledning fremmer en tettere og mer effektiv relasjon mellom hjelper og klient, noe som bidrar til økt mestring i arbeidet.