| dc.description.abstract | Den litterære kanon er en omdiskutert side ved norskfaget, og er ikke innlemmet i dagens læreplan. Hvilke tekster er det da som tilbys i læreverkene, samt implementeres i lærernes undervisning? Hvilket mangfold representerer tekstutvalget? Dette er de grunnleggende spørsmålene som tas opp i oppgaven. Studien kartlegger og analyserer skjønnlitterære utvalg og tilhørende kanoniseringstendenser i et utvalg norskfaglige tekstsamlinger for ungdomsskolen, samt i praksis hos et utvalg lærere. Tekstutvalget analyseres videre i lys av en rekke mangfoldsvariabler, der fordelingen mellom ulike faktorer kartlegges. De empiriske dataene består av ni læreres skjønnlitterære tekster brukt i undervisning fra 8.-10.trinn. Videre består de av tekstene i disse lærernes norskverk, altså tre norskverk for ungdomsskolen, der alle har en eller to tekstsamlinger for hvert trinn. Analysen viser at det finnes en skolekanon i læreverkene og en implementert kanon blant informantene, bestående av et visst utvalg forfattere og verk. Funnene viser videre at mangfoldet varierer stort, noe som diskuteres i lys av litteraturdidaktiske ståsted og feministisk litteraturteori. Studiens konklusjon er at det finnes en skolekanon som danner en felles referanseramme for de fleste norske elever. Studien konkluderer videre med at tekstutvalget som foreligger imøtekommer krav fra ulike litteraturdidaktiske ståsted, og svarer godt på fordringer om å tilby tekster som er både utfordrende og relevante for elevenes liv, ved at både klassikere og samtidstekster presenteres. Den konkluderer til slutt med at tekstutvalget som foreligger ikke imøtekommer den feministiske litteraturteoriens kritikk, da tekstutvalget som foreligger har en gjennomgående liten andel kvinnelige forfattere. | en_US |
