Kompleksiteten i Joachim Nielsens sang "Tomgang"

Abstract

I denne masteroppgaven blir en av de siste sangene Joachim Nielsen skrev før han døde av overdose, «Tomgang» (1999), analysert. Problemstillingen min er: «Hvordan kan vi se forbindelser til Joachim Nielsens sangkatalog i en av hans siste sanger ««Tomgang»» (1999)?». Oppgaven har to forskningsspørsmål. Det første omhandler endringene som har skjedd med tanke på hva tekstene handler om: «Hvordan utvikler stemningen og tematikken seg i Joachim Nielsens sangkatalog?». Både Nielsen selv, hans tidligere bandmedlemmer, litteraturvitere og media har trukket linjer mellom Nielsen og det lyriske jeget som opptrer i mange av sangene hans. Det er derfor nærliggende å se på forbindelsen mellom det lyriske jeget i Nielsens sangkatalog og den konkrete forfatteren bak sangene. Det andre forskningsspørsmålet lyder derfor: «Hvordan er forbindelsen mellom Joachim Nielsens tekstunivers og personen Joachim Nielsen?» Oppgavens metodiske rammeverk er først og fremst komparativ og intertekstuell analyse. I tillegg bruker jeg en strukturalistisk innfallsvinkel i nærlesingen av teksten. Jeg utvider den strukturalistiske analysen med et videre blikk, og bruker Gerard Genettes transtekstualitet, samtidig som oppgaven bygger på teorier om det selvbiografiske, herunder spesielt om virkelighetslitteraturen. Sanglyrikkens kompleksitet blir også drøftet. Det er en sår undergangsstemning i «Tomgang» som forsterkes av tallrike, eksplisitte forbindelser til minst 8 tidligere utgitte sanger av Nielsen. Disse forbindelsene er nært knyttet til hvordan spesielt stemningen i Nielsen sin tekstkatalog utvikler seg. Melankolien, rusen og angsten har vært til stede på alle albumene hans, men i «Tomgang» oppleves rusen og angsten mer brutalt. Sangen kan ses som en refleksjon over livet til det lyriske jeget, samtidig som de intertekstuelle henvisningene er med på å understreke et undergangsmotiv i sangen. Mens Nielsen levde og tekstuniverset hans vokste i takt med at tematikken i tekstene ble dystrere, ble publikum samtidig med på en reise i forfatterens eget liv, preget av økende bruk av rusmidler. Slik sett er det ikke vanskelig å tenke seg at Nielsens tekstunivers representerer forhold utenfor det tekstlige som var preget av oppfatningen om at det han skrev var selvbiografisk.