Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorMathiesen, Sissel Wedervangnb_NO
dc.contributor.authorNg, Therese Hatlennb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T14:41:02Z
dc.date.available2014-12-19T14:41:02Z
dc.date.created2013-03-26nb_NO
dc.date.issued2012nb_NO
dc.identifier613123nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/270321
dc.description.abstractTradisjonelt har det vært et manglende fokus på de særlig faglig sterke elevene i Norge, og den rådende holdningenhar vært at de elevene som presterer høyt uansett vil klare seg. På bakgrunn av dette finnes det lite norsk forskning og norske publikasjoner omkring dette temaet. Formålet med denne studien er å undersøke lærere og rektorers syn på bruk av akselerasjon og berikelse som metoder for å tilpasse undervisningen for de særlig faglig sterke naturfagelevene. Studien har et hovedfokus på akselerasjon ved å ta fag fra videregående opplæring mens eleven fortsatt går i ungdomsskolen. Denne muligheten åpnet Kunnskapsdepartementet for i 2008 gjennom å fastsette en ny paragraf i forskrift til Opplæringsloven. Studien er basert på kvalitative intervju med tre rektorer og fire lærere ved tre ulike ungdomsskoler i Midt-Norge, samt med en representant fra Oppvekst-og kulturetaten. Intervjuene ble tatt opp med diktafon, transkribert og deretter analysert ved bruk av temasentrert analyse. Studiens problemstilling er delt inn i fem forskningsspørsmål som fokuserer på kjennetegn på de særlig faglig sterke elevene, hvordan undervisningen tilpasses til denne elevgruppen i dag, hvordan undervisningen ideelt sett kunne blitt tilpasset, samt erfaringer med og holdninger til bruk av berikelse og akselerasjon. Studiens resultater viser at akselerasjon og berikelse i stor grad er ukjente begreper i den norske skolen, og akselerasjon som metode for tilpasning av undervisningen for de særlig faglig sterke elevene er lite brukt i naturfag. Studien viser videre at alle informantene mener at det bør være mulig å ta fag fra videregående opplæring for de elevene som ikke får tilstrekkelige utfordringer, men det blir trukket frem flere utfordringer med gjennomføring av denne ordningen. Berikelse er en noe mer utbredt metode for tilpasning og synet på denne metoden er mer positivt enn synet på akselerasjon. Nesten alle tilpasningene som gjøres i skolen i dag kan klassifiseres som berikende tiltak, og alle forslagene til hvordan man best kan tilpasse undervisningen til de særlig faglig sterke naturfagelevene er berikende. Ut fra studiens resultater kan vi konkludere med at informantene i denne studien har lite erfaring med bruk av akselerasjon som metode for tilpasning, og at det er store forskjeller mellom de enkelte lærerne og rektorene. Det er derfor viktig å sørge for økt fokus på de særlig faglig sterke elevene, samt mer omtale av elevgruppen under lærerutdanningen. Et viktig tiltak er å bevisstgjøre lærere og rektorer i forhold til de mulighetene for tilpasning som fins for de særlig faglig sterke elevene.nb_NO
dc.languagenornb_NO
dc.publisherNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Program for lærerutdanningnb_NO
dc.titleTilpasset opplæring for særlig sterke naturfagelever på ungdomstrinnet: Hvordan ser lærere og rektorer på bruk av akselerasjon og berikelse som metoder for tilpasning?nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Program for lærerutdanningnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel