Å synge med hjertet: En studie av et kunstnerisk utviklingsarbeid med gehørbasert sangundervisning i kulturskole

Abstract

Denne studien er en masteroppgave i estetiske fags didaktikk, spisset mot musikk. Tittelen "Å synge med hjertet" kan tolkes i etnomusikalsk, filosofisk sammenheng. Det mest sentrale begrepet er sangtradering, som er en gehørbasert sangopplæring som springer ut fra en muntlig kultur for læring innenfor fagområdet for folkemusikk. Hensikten med studien er å bidra til økt kunnskap om gehørsbasert sangopplæring i folkemusikktradisjon, om kunstnerlærerens rolle og om elevenes læringsprosess. Studien er delvis et selvstudium av et kunstpedagogisk utviklingsprosjekt basert på en studie i gehørbasert sangopplæring i kulturskole. Empirien hentes fra en sangundervisningspraksis med en lærer og to unge elever. Studien er gjort i en tredoble rolle som kunstner-lærer-forsker, hvor forskeren ser tilbake på egen lærerpraksis. Under feltarbeidet var forskeren i dialog med lærerrollen, og deltok i utviklingsprosessen med refleksjoner og innspill. Teoretiske perspektiver på læreplanarbeid, musikkfilosofisk refleksjon og sangdidaktikk er tema for drøfting av empiri. Studien bidrar til å lokalisere fenomener som settes i refleksive perspektiv. Gjennom fenomenologiskhermeneutisk tilnærming avdekkes kvalitative data, som utfoldes i narrativer, temaer og karakteristiske mønster. Studien søker å finne ut hvordan læreren utvikler og leder undervisningen ved å framstå som modell for en sangtradering som i praksis bidrar til utvikling av elevenes personlige signatur. Sangidealet springer ut fra nordiske vokaltradisjoner, og er en naturlig sangstemme hvor idiomatiske trekk, innlevelse og frasering av tekst er viktig. Gjennom å identifisere og å bevisstgjøre slike trekk i stemmeutviklingen, traderer læreren tilpasset repertoar. Elevene involveres i en folkemusikalsk metodikk hvor fantasi og fortellermotiv inngår og slik erkjennes elevens sangstemme i utvikling. Studien gir resultat i form av kunstpedagogisk kunnskap om emnet som beveger seg i spenningsløp av estetikk, følelsesuttrykk og individuell sangformidling. Studien konkluderer med at sangtradering egner seg i praktisk utøvende handling når elever og lærer lar sangrytme og undervisningsrytme utfoldes, beveget i en musisk interaksjon. At unge elever har stort læringsutbytte når de er deltakere i en utøvende gruppe med utveksling av handling kom fram, og det at de lærte å synge sammen flerstemt var uttrykt som det beste med hele prosjektet. Sangtradering er refleksjon som settes i en bevegelsesgange, og vedvarer som ringer i vannet.

This study has been completed as a master thesis in arts education, and is focused on music, and examines how young people learn by traditional methods in folkmusic. The aim of the study is to contribute to development of knowledge about folk music song tradition teaching, about the role of the artist teacher and about the learning processes of the students. Characteristic patterns are identified and reflected upon. The artistic developmental work is carried out as a Self-study in a song pedagogical practice with teacher and two young pupils in the Norwegian Cultural School. Through a phenomenological- hermeneutic positioning, qualitative data, narratives and central themes are identified. The title "To Sing with the Heart" is a metaphor which indicates a participation beyond the technical voice. The study seeks to discover how the teacher can contribute towards the development of the pupil's personal signature through working with song. A natural song-ideal, sprung from the characteristically idiomatic vocal tradition of the north is identified and brought to consciousness in the development of the voice, where imagination and the musical phrasing of the text are important. By the acknowledgement of the student's natural singing voice, and by involving the student in methods influenced by folk music, art pedagogical knowledge is developed. Theoretical perspectives on curriculum framework music philosophical reflection, and song education are themes for empirical discussion. The question of whether or not the aesthetics which the students apply in the emotional and individual manner of expression in their song mediation contributes to spur on their own signature, is a part of the range of tension this study moves within. The conclusion points to the importance of interaction between teacher and pupils, and among pupils, as a continuous performance making contributes to joyful learning, while developing skills.