Rektors engasjement i arbeidet med oppfølging av skolevurdering: En kvalitativ kasusstudie av hvordan seks norske barneskoler har brukt skolevurdering i sitt arbeid med forbedring av skolen som læringsarena

Abstract

Avhandlingen tar for seg rektor sitt engasjement i bruk og oppfølging av skolevurdering. Hensikten med studien er å utvikle kunnskap om de prosessene som har foregått i etterkant av vurderingsarbeidet. Videre er hensikten å få en dypere forståelse av hvordan skoler bruker skolevurdering i sitt arbeid med forbedring av skolen som læringsarena, og hvordan rektor engasjerer seg i dette arbeidet. Avhandlingen er bygd opp rundt fire artikler som presenterer og diskuterer funnene i studien. Studiens overordnede problemstilling er:

Hvordan brukes skolevurdering i skolen som grunnlag for videre arbeid, og hvordan engasjerer rektor seg i dette arbeidet?

Studien er en kvalitativ kasusstudie med bruk av fenomenologiske intervjuer med rektor, lærere og elever ved seks barneskoler som har gjennomført en skolevurdering. Jeg spurte hvordan lærerne hadde erfart rektors engasjement i arbeidet med bruk og oppfølging av skolevurderingsresultatene, og intervjuet også rektorene om hvordan de erfarte sin egen rolle i arbeidet med bruk av skolevurdering. I tillegg består det empiriske materialet av observasjoner av møter og dokumentanalyser. Fire av skolene gjennomførte en ekstern skolevurdering, og to av skolene gjennomførte en intern skolevurdering. Vurderingsmodellene som ble benyttet av skolene, var ment å imøtekomme lov og forskrift for grunnskolen og den videregående opplæring, om ansvarsomfang og skolebasert vurdering.

Studiens overordnede problemstilling blir i fire artikler belyst fra ulike teoretiske perspektiver og review av ulike forskningsfelt som har hatt relevans for studien. I artikkel 1 ser jeg på ulike typer bruk av skolevurdering og ulike faktorer som påvirker bruk. Artikkel 2 tar utgangpunkt i ledelsesteori utviklet av Erik Johnsen (2002) og diskuterer ledelse av ledelsesprosesser. Teori om organisasjonslæring benyttes for å belyse problemstillingen i artikkel 3, mens teori og review av forskning på accountability danner rammen for artikkel 4. Diskusjonen er foretatt på grunnlag av funn presentert i de fire artiklene og er rammet inn av Dewey sine teorier om læring og utvikling samt empirisk generert teori om profesjonelle læringsfellesskap og hensikten med vurdering. Skolevurdering av, for og som forbedring av skolen som læringsarena danner strukturen i diskusjonskapitlet.

Studien viser ulike typer bruk av skolevurdering. Tre av skolene bruker resultatene av skolevurderingen som grunnlag for å ta en beslutning om videre arbeid. En skole bruker vurderingen som en læringsprosess, mens to skoler ikke følger opp resultatene i sitt videre arbeid. Et av hovedfunnene i studien er at rektors engasjement har betydning for bruk av skolevurdering. Rektorenes prioritering, tanker og ønsker om skolens behov for videre arbeid, tilrettelegging og deltakelse i oppfølging av prosessene har hatt betydning for på om og på hvilken måte skolevurderingen brukes.

Et annet funn i studien er at lærerne i liten grad deltar i en kunnskapsbasert refleksjon rundt resultatene av skolevurderingene, og det brukes liten tid på dette før skolene bestemmer seg for hvordan de skal bruke funn i skolevurderingen. «Activity traps» (Earl, Katz, & Ben Jafaar, 2009) er et begrep som innebærer sterkt fokusert handling, der det brukes liten tid på å finne frem til områder av praksis det ønskes å fokusere på. Et viktig element i profesjonelle læringsfellesskaper er evnen til kritisk tenkning og refleksjon. Kritisk tenkning og refleksjon kan bidra til økt profesjonalitet (Dale, 1998). Refleksjonen rundt funn beskrives av forskningsdeltakerne i høy grad som en diskusjon om hva som passer, ikke passer, hva de kan tenke seg å jobbe med, og hva de ikke kan tenke seg å jobbe videre med. Ved å bringe inn ny kunnskap i refleksjonen kunne skolene i større grad utfordret sine erfaringer og handlingsteorier. Dette kunne gitt skolene et bredere grunnlag til å foreta en beslutning om hvilken del av sin praksis de har behov for å følge opp og forbedre.

This thesis looks into the engagement of the principals in the use of school evaluation. The purpose of the study is to increase the knowledge of the processes that take place after the schools’ have completed the evaluation and to establish a more thorough understanding of how the schools use the evaluations to improve their learning environments. A particular focus is given the role and engagement of the school principals in this work. The thesis is founded on four articles that present and discuss the findings of this study. The overall problem addressed in this study is:

How is school evaluation used as a foundation for further work in the schools and how do the principals engage themselves in this work?

The study is a qualitative case-study using phenomenological interviews with principals, teachers and pupils at six primary schools that had implemented and completed one school evaluation. I asked the teachers how they had experienced the principal’s engagement in the use of school evaluation and the follow-up work with the results of the evaluation. I also asked the principals how they had experienced their own role in this work. In addition to the interviews, the empirical material consists of observations of meetings and document analyses. Four of the schools had completed an external school evaluation and two of the schools had completed an internal school evaluation. The evaluation model used by the schools was expected to meet the Norwegian Education Act and its Regulation, about accountability and school evaluation.

The overall objectives of this study are discussed from different theoretical perspectives and reviews of various fields of research with relevance for the study. In the 1st article, I look at different ways of using the school evaluation and various factors that may influence the use. The 2nd article is based on management theory developed by Erik Johnsen (2002) and discusses the management of the management processes. Theory on organizational learning is used as a theoretical framework of the third article, whereas theory and reviews of research on accountability builds the frame of the 4th article. The discussion is based on the findings presented in the four articles and is framed by Dewey’s theories on learning and development as well as empirically generated theory on professional learning coummunity and the purpose of evaluation. The use of school evaluation of, for and as school improvement of the school as a learning environment forms the structure of the discussion.

This study shows different ways of using the school evaluation. Three of the schools use the school evaluation as a basis for further decisions on future work. One school uses the evaluation as a learning process, whereas two schools do not take the evaluation results into consideration in their further work. One of the main findings in this study is that the principals’ engagement is of significant matter as to how the school evaluation is used. The principals’ thoughts, wishes and rank of priorities when it comes to the schools’ needs for further adjustments and participation in the follow-up of the processes, does influence if and in which way the school evaluation is used.

Another finding in this study is that the teachers’ participation in reflecting on the school evaluation results is negligible, and that only a minimum of time is spent on this when the schools decide how to use the evaluation results. «Activity traps» (Earl, Katz, & Ben Jafaar, 2009) is a concept that involves a strongly focused action where little time is used to find desired areas of practice. An important element in professional learning community is the ability to think and reflect critically. Critical thinking and reflection may raise the level of professionalism (Dale, 1998). The research subjects of this study describe the reflections on evaluation findings as a discussion about what fits in/ what does not fit in, and in which areas do they/ do they not have an interest in working with improvement. In bringing new knowledge into this reflection, the schools might challenge their experiences and their theories of action. This could give the schools a better foundation in their decision-making as to which part of their practice they need to follow up and improve.