“Er det regning i naturfag, da?” En studie om regningens plass i naturfag.

Abstract

Denne oppgaven handler om regning i naturfag på ungdomstrinnet sett fra elevers ståsted. 60 elever på 9.trinn har bidratt som informanter. Elevene kommer fra en gjennomsnittlig ungdomsskole i en relativt stor norsk by. For å finne ut hva elevene mener, er hovedproblemstillingen Hvilken betydning har regning i naturfag? Tre forskningsspørsmål utdyper problemstillingen: Hvordan beskriver elever at de har brukt regning i naturfag?Hva mener elever om regning i naturfag?Gjør regning i naturfag faget mer spennende eller interessant? Anvendt forskningsmetode er et enkelt-casestudium. Forskeren er også naturfaglærer for de samme elevene. Ved datainnsamling ble både kvantitativ og kvalitativ metode benyttet. Forskningsspørsmålene dannet grunnlag for spørreundersøkelser i en pretest og en posttest. Mellom spørreundersøkelsene gjennomgikk elevene et tema med flere elementer av regning enn det som vanligvis brukes. Etter emnet “Sanser og lyd” bidro 8 elever i hvert sitt semistrukturerte dybdeintervju.

Teoretisk bakteppe for analysen er forhold rundt regning, matematikk og den grunnleggende ferdigheten regning i naturfag. Forskning om elevers læring i realfag, realfagenes språk, angst for tall, samt kjønnsforskjeller er relevant i denne sammenhengen. Resultatene er analysert med kategoriene kjønn, samt prestasjonsnivåene lavt, middels og høyt. Av funn gjort i dette utvalget av informanter, kan nevnes: Så godt som alle elevene, både gutter og jenter, knytter regning i naturfag til praktisk elevarbeidDet er en stor overvekt av elever på høyt prestasjonsnivå som ser på regning som viktig i naturfagSom eneste gruppe av elevene, skiller jentene på lavt prestasjonsnivå seg ut ved å mene at regning ikke  er viktig i naturfag. Guttene på lavt prestasjonsnivå derimot, mener regning er viktig.