Taus kunnskap i lærerfellesskapet: Kunsten å forbedre skolen som lærende organisasjon

Abstract

Denne oppgaven er en casestudie av Nord skoles deltakelse i satsningen Kunnskapsløftet – fra ord tilhandling i perioden vår 2006 til desember 2008. Satsningen skulle styrke skolesektorens evne til å utvikle skolen i tråd med målene i Kunnskapsløftet. Utfordringer til skolene var blant annet læreplaner med konkrete kompetansemål på alle årstrinn og for alle fag, tilpasset opplæring og lokale fagplaner. Samtidig ble det en stor lokal handlingsfrihet. Satsningen skulle hjelpe skolene til å utvikle seg som lærende organisasjon, og dette er mitt valg av tema for oppgaven. I teorikapitlet betrakter jeg temaet skolen som lærende organisasjon nærmere. Nord skole hadde som målsetting i sitt prosjekt å øke elevenes læringsutbytte ved å tilpasse undervisningen gjennom oppgavekulturen (rike oppgaver).Omfattende organisatoriske endringer skulle bidra til en bedre undervisningspraksis. Inndeling av skoledagen og skoleåret ble endret, samt bundet møtetid for læreren omfordelt slik at det ble rom for fagseksjonsmøter i arbeidet med prosjektet.

Jeg avgrenset oppgaven til hovedsaklig å finne ut hvordan det ble skapt rom for faglig samarbeid mellom lærerne, hvordan læreren opplevde at prosjektet bidro til muligheter for kompetanseheving og hvordan høy grad av selvstendighet forholdt seg når det var satset på samarbeid. Resultatene ville jeg vurdere i forhold til om prosjektet bidro til forbedringer av skolen som lærende organisasjon.

Den vitenskapelige metoden jeg anvendte for å finne fram til data var hovedsakelig kvalitative intervju av 6 lærere, samt analyse av dokumenter som handlet om Nord skoles deltakelse i prosjektet. Tilnærmingen kan betegnes som induktiv.

Resultatene viste at de organisatoriske endringene skapte et handlingsrom for faglig samarbeid i bundet tid. Det var utfordringer i samarbeidet i forhold til tidsbruk, tidspunkt, hyppighet og forpliktelser til bidrag. Videre var det lite strategier for forvaltning av den muntlige erfaringsdelingen og evalueringer som kunne bidra til en felles kunnskapsbase for skolen som lærende organisasjon. Refleksjoner rundt tilpasset opplæring førte til en økt bevissthet hos lærerne for elevenes læring. Det kan sies at lærerne fikk en begrenset kompetanseheving gjennom arbeidet med prosjektet. Lærernes opplevelse av høye grad av selvstendighet ble ikke svekket i løpet av samarbeidsprosjektet.