Naturfaglæreres oppfatning av inquiry-basert tilnærming i praktisk arbeid: Forskjeller mellom finske og norske naturfaglærere

Abstract

Interessen for naturfag blant elever i norsk skole er bekymringsfullt lav. Samtidig viser internasjonale undersøkelser at norske elever skårer svært dårlig på naturfaglige tester. Programme for International Student Assessment (PISA) sine undersøkelser viser at norske elevers prestasjoner i naturfag ligger under gjennomsnittet for de deltakende landene. Finland var blant de landene som fikk best resultat i denne undersøkelsen.

En ekspertgruppe, satt sammen av European Commission (2007), har foreslått å legge større vekt på inquiry-basert læring i naturfagundervisningen på alle trinn. Dette er hva vi på norsk kan kalle utforskende læring, basert på elevenes nysgjerrighet. I den norske læreplanen, Kunnskapsløftet, kommer inquiry i naturfag til uttrykk gjennom hovedområdet forskerspiren.

Denne studien har som mål å vise hvilke forskjeller det er mellom finsk og norsk skole i forhold til naturfaglærerens oppfatninger om bruken av inquiry-basert tilnærming i praktiskarbeid. Forskningsspørsmålene som brukes for å belyse temaet, retter seg mot lærerens erfaringer med og oppfatning om inquiry, praktisk arbeid og forskerspiren. Datamaterialet i denne oppgaven er samlet inn gjennom intervju av seks norske og seks finske naturfaglærere.

Resultatet av studiene viser en viss forskjell mellom Norge og Finland. De finske lærerne har en bredere forståelse av hva inquiry-basert læring og praktisk arbeid er. Norge driver mer praktisk arbeid gjennom elevforsøk enn det de finske lærerne gjør, mens de finske lærerne i større grad bruker demonstrasjoner utført av lærer. I begge land er det få som ser forskjellen mellom forskerspiren og inquiry-basert læring. Det finnes et forbedringspotensial i kunnskap om inquiry for både norske og finske lærere. Det finnes et forbedringspotensial i kunnskap om inquiry for både norske og finske lærere.