Forskerspiren i skolens naturfag: Læreres oppfatning og implementering av et hovedområde i Kunnskapsløftet

Abstract

Denne studien beskriver naturfagslæreres oppfatning og implementering av hovedområdet Forskerspiren. Dette ble ett nytt hovedområde i Kunnskapsløftet i 2006, og skulle i større grad enn tidligere ivareta prosessen og egenarten til naturvitenskapen. Bakgrunnen for dette er en evalueringsrapport av L97 som viste at elevene, spesielt på mellomtrinnet, ikke var fortrolige med de naturvitenskapelige måtene å resonere, tenke og arbeide på. Med denne bakgrunnen er det viktig med forskning, som kan bidra med innsikt i implementeringen av Forskespiren til læreres undervisningspraksis.

Det ble utført en fenomenologisk studie, hvor syv barne- og ungdomsskolelærere i Trøndelag ble intervjuet omkring deres oppfatning, implementering og hvilke faktorer som påvirket deres arbeid med Forskerspiren. Lærerne underviser naturfag fra 4- 9 trinn. Intervjuene ble tatt opp med diktafon, transkribert, kodet og kategorisert.

Datamaterialet viser at lærerne i stor grad assosierer Forskerspiren med ulike typer praktisk arbeid. Lærerne har tilsynelatende liten innsikt i hvilke delprosesser Forskerspiren omhandler, og hvor delprosessene i liten grad blir satt inn i en større sammenheng. Studien viser videre at lærerne som både har undervist etter L97 og LK06, mener at de har forsterket sin vektlegging på prosessdimensjonen i naturfaget. Lærerne uttaler videre at de bruker Forskerspiren som en metodikk i arbeid med andre naturfaglige temaer i undervisningen.

Lærerne mener at faktorer som mangelfull tilgang på aktiviteter, skolens fokuseringer på kjernefagene, deres faglige kompetanse og manglende utstyr og naturfagsrom er med på å begrense bruk av Forskerspire- relaterte aktiviteter i undervisningen. Faktorer som muliggjør slikt arbeid er etter- og videreutdanning, samarbeid mellom kollegaer og ledelsen ved skolen.

Med bakgrunn i lærernes utsagn kan vi konkludere med at lærerne tilsynelatende har liten og fragmentert forståelse av hva Forskerspiren er, hvilke komponenter det inneholder, samt hvorfor det er opprettet som eget hovedområde i Kunnskapsløftet. Det er derfor viktig at man arbeider aktivt for å tilrettelegge for Forskerspire- relaterte aktiviteter, gjennom økt bruk av etter- og videreutdannelse, kollegasamarbeid, samt øke ledelsens kunnskaper omkring tematikken. I tillegg må det arbeides for å redusere omfanget av de begrensende faktorer som hindrer lærerne i å gjennomføre slike undervisningsopplegg.