Naturfagundervisning med håndbrekket på: - Tilpasset opplæring for særlig naturfagsterke elever

Abstract

Studien tar for seg tilpasset opplæring for særlig naturfagsterke elever. I 2006 slapp Eurydice sin rapport som så nærmere på hvilke spesifikke tiltak de europeiske landene hadde for sine særlig sterke elever i utdanningssystemet. Rapporten viste at Norge verken hadde klarlagte definisjoner, kartleggingspraksis eller konkrete tiltak inn mot denne elevgruppen. I tillegg hadde Norge ingen tradisjon for å fokusere på elevgruppen i lærerutdanningen (Eurydice 2006). Forskning i en norsk kontekst blir dermed viktig for å sette fokus på elevgruppen som tradisjonelt har vært viet lite oppmerksomhet.

Min studie ser nærmere på et utvalg naturfaglærere i ungdomsskolen og hvordan disse opplever tilpasset opplæring for sine særlig sterke naturfagelever. Metodisk benytter studien seg av et fleksibelt design hvor både dybdeintervjuer og spørreskjema blir tatt i bruk. Problemstillingen er delt i fem forskningsspørsmål som omhandler elevgruppen. Syv naturfaglærere har delt sine erfaringer knyttet til disse forskningsspørsmålene som særlig fokuserer på lærernes erfaringer og vurderinger tilknyttet kartlegging, berikelse av undervisningen, akselerasjon i pensum, begrensninger og individuelle utviklingsplaner for særlig naturfagsterke elever.

Studiens resultater viser at tilpasset opplæring for denne elevgruppen har flere utfordringer. Summen av disse utfordringene gjør at flere av lærerne opplever tilpasningen som krevende. Lærerne har ingen felles kartleggingspraksis av elevgruppen, men har likevel en individuell oversikt over de elevene de selv mener kan gå inn under kategorien særlig sterk. Det er fraværet av spesielle tiltak i undervisningen som bekymrer informantene. Enkelte former for berikelse av undervisningen er i følge lærerne ikke tilstrekkelig for at disse elevene skal oppleve adekvate utfordringer. Årsaken til dette er at tilpasset opplæring for denne elevgruppen møter klare begrensninger som gjør seg gjeldene i manglende tid, manglende faglig kompetanse, manglende samarbeid og ulike rammefaktorer.

Studiens resultater gir grunnlag for å konkludere med at lærernes positive holdninger til elevgruppen ikke kommer til uttrykk i praksis. Lærerne signaliserer at elevgruppen blir forsømt og de viser vilje til forandring av dagens praksis. Utfordringene dernest blir å tilrettelegge skolehverdagen slik at disse forandringene blir synlige og at tilpasset opplæring også for de særlig sterke naturfagelevene kan gjøre seg gjeldene.