"Hvilestunda. Ja, hvor ble det av den…?": En kvalitativ studie av hvordan barnehagelærere opplever vilkårene for hvile i barnehagen for barn mellom 3 og 6 år

Abstract

Tema for denne masteroppgaven er hvile i barnehagen, og problemstillingen er som følger: Hvordan opplever barnehagelærere vilkårene for hvile i barnehagen for barn mellom 3 og 6 år?

For å belyse problemstillingen har jeg gjennomført en kvalitativ studie med hermeneutisk tilnærming. Data ble samlet inn med utgangspunkt i to ulike fokusgruppeintervju. Den ene gruppen besto av barnehagelærere utdannet for 15 år siden eller mer, og den andre gruppen hadde deltakere som avsluttet utdanningen for mindre enn 5 år siden.

Som teorigrunnlag har jeg valgt å gi et historisk tilbakeblikk på barnehagefaglige styringsdokumenter for å sette studiens tematikk i perspektiv. Vilkårene for hvile påvirkes av strømninger i tiden. Norsk utdanningspolitikk, belyses ut fra G. E. Karlsens (2011) tanker om globale endringer. A. Molander og L.A. Terum (2008) knyttes til teori om profesjonelt skjønn, og F. T. Hansen (2010) og H. M. Amundsen (2013) om temaet undring og danning.

Fokus på individualitet og medvirkning kommer til uttrykk i form av økte krav til læring og dokumentasjon. Denne studien argumenterer for at endringene i samfunnet har skapt en forflytning av fokus fra omsorg til læring, og hvordan den internasjonale globaliseringsprosessen har medført at visse fagområder fremheves som viktigere enn andre. Noen av funnene i studien sees i lys av evalueringsrapporten etter innføring av Rammeplan i 2006, Alle teller mer (Solveig Østrem et al 2009).

Ved analysen av intervjumaterialet fant jeg at resultatene i stor grad var sammenfallende mellom de to fokusgruppene. Intervjuene ble kategorisert i de fire kategoriene dokumentasjon, profesjonelt skjønn, tid til å være og den siste, vekt på å lære.

Resultatene i undersøkelsen viser hvordan forskningsdeltakerne mener at barn fremdeles trenger å hvile i løpet av en dag fullt av travelhet og stress, og at barnehagelærerne trenger å øke bevisstheten om det. Den tradisjonelle hvilestunda er blitt en metode som ikke passer dagens barnehagebarn, så hvile må sees ut fra nye perspektiv.

Endringene i samfunnet er kommet for å bli, og siden vi ikke kan bremse utviklingen, og i den forstand ikke kan forandre vinden og bølgene, må vi lære oss å surfe (Kreose 2005).

The topic for this master thesis is rest in the Early Childhood Education and Care institution (ECEC), and the problem is as follows: How do ECEC teachers experience the conditions for rest in the ECEC institution for children between the ages of 3 and 6 years?

To highlight the problem, I have completed a qualitative study with a hermeneutic approach. The data was collected with a starting point in two different focus group interviews. The one group consisted of ECEC teachers educated 15 years ago or more, whereas the other group had participants who completed their education less than 15 years ago.

As my theoretical basis, I have chosen to provide a historic retrospect on ECEC professional steering documents in order to put the study's set of themes in perspective. The conditions for rest are affected by trends in the times. Norwegian educational policy is highlighted on the basis of Gustav E. Karlsen’s (2011) thoughts on global changes. A.Molander and L.A. Terum (2008) are connected to professional expert opinion, and F.T.Hansen (2010) and H.M.Amundsen to reflection and formation. The focus on individuality and involvement is expressed in the form of increased requirements to learning and documentation. This study constitutes arguments to support the position that changes in society have brought about a transfer of focus from care to learning, and how the international globalization process has entailed that certain areas of expertise are pointed out as being more important than others. Some of the finds in the study are seen in the light of the evaluation report which was produced subsequent to the rammeplan (Framework Plan) in 2006, Alle teller mer (Solveig Østrem et al 2009).

In the analysis of the material from the interviews, I found that the results, to a great extent, were concurrent between the focus groups. The interviews were categorized in four categories: documentation, professional expert opinion, time to be and the last, emphasis on learning.

The results in the study show how the research participants hold the opinion that children still need to rest during a day packed with bustle and stress, and that the ECEC teachers need to increase the awareness about this fact. The traditional resting time has become a method which does not suit the present day ECEC children, which means that rest has to be considered from new perspectives.