Utfordrende atferd i barnehagen: En kvalitativ studie av fem pedagogiske lederes refleksjoner om tilrettelegging for barn med utfordrende atferd

Abstract

I denne oppgaven har søkelyset blitt rettet mot utfordrende atferd og hvilken betydning voksen – barn relasjonen har for arbeidet med utfordrende atferd. Det overordnede målet med denne studien har vært å undersøke hvordan utfordrende atferd blir forstått av pedagogiske ledere i barnehagen. Videre ønsket jeg å se på hvordan denne forståelsen kom til uttrykk i pedagogenes praksis i arbeidet med barn med utfordrende atferd. Studiens problemstilling har vært: Hvilke refleksjoner gjør pedagogiske ledere i barnehagen seg om tilrettelegging for barn med utfordrende atferd?

Studien har tatt utgangspunkt i en kvalitativ forskningstilnærming, og datainnsamlingen har foregått gjennom fem semistrukturerte intervjuer, hvor pedagogiske ledere har fungert som informanter. Resultatene er blitt fremstilt i tre hovedkategorier: relasjoner, perspektiv og dilemmaer.

Resultatene viser at informantene hadde en felles forståelse av at utfordrende atferd er noe utenfor normalen, som vekker en undring eller bekymring i dem. Likevel understrekte informantene at et barns atferd er et uttrykk for noe, og at barn alltid vil handle slik de mener et mest hensiktsmessig. Det vil derfor være pedagogens jobb å komme i dybden på hva barnet strever med, slik at de kan til rette legge for barnet på best mulig måte. Videre viser resultatene at de fem informantene så på relasjoner som det viktigste arbeidsverktøyet de har i arbeid med utfordrende atferd. Informantene evner godt å se, samt forstå utfordrende atferd fra ulike perspektiv, og ser det som en viktig forutsetning for å forstå hele barnet. Likevel beskriver informantene ulike dilemmaer de møter i arbeid med utfordrende atferd, som må håndteres innenfor barnehagens rammer og forutsetninger.