Hvordan skape en glidende overgang fra ungdomsskole til videregående opplæring for elever med autismeforstyrrelser?: En kvalitativ studie med utgangspunkt i fagpersoners oppfatning og foreldres opplevelser av overganger

Abstract

Studien omhandler fagpersoners oppfatning og foreldres opplevelse av hvordan overgangen fra ungdomsskole til videregående opplæring er for elever med autismespekterforstyrrelser. Overgangen mellom ungdomsskole og videregående er omfattende og det krever stor grad av tilrettelegging i skolen. Det stilles større krav til selvstendighet i den videregående opplæringen, og for elever med autismespekterforstyrrelser kan dette være problematisk.

Bakgrunn, for mål og problemstilling: Formålet med studien er å finne ut av hvilke faktorer som er betydningsfulle i overgangen for elever med autismespekterforstyrrelser, og hvordan overgangen planlegges og gjennomføres i de gjeldende skolene. I studien synliggjøres betydningen av kompetente fagpersoner, et formalisert foreldresamarbeid, strategier og rutiner for overgangen. Det kreves mye forarbeid og samarbeid på tvers av skolene og eventuelle koordineringstjenester, som for eksempel ansvarsgrupper, for at en overgang skal bli så god som mulig for elever med autismespekterforstyrrelser. I tillegg kreves det mye av de fagpersonene som deltar i arbeidet med overgangen. Det krever vilje til å skaffe seg kunnskap om behov eleven har, og se dette som noe det er “verdt” å bruke tiden på. For elever med autismespekterforstyrrelser er struktur, kontinuitet og forutsigbarhet avgjørende for at hverdagen skal fungere, og en overgang bør planlegges og gjennomføres med elevens behov som utgangspunkt. Problemstillingen ble som følger:

Hvordan skape en glidende overgang fra ungdomsskole til videregående opplæring for elever med autismespekterforstyrrelser?

Metode: For å få innsikt i hvilken oppfatning fagpersoner i ungdomsskolen og videregående opplæring har, samt foreldres opplevelse av overgangen, ble kvalitativ forskningsmetode benyttet. Det ble foretatt fem semi-strukturerte intervju. Mine forskningsdeltakere er rådgiver i videregående opplæring, rådgiver i ungdomsskole, kontaktlærer på ungdomsskole, mor og far til en elev med atypisk autisme og mor til en elev med Asperger syndrom. Overgangen beskrives noe ulikt av fagpersonene og foreldrene. Fagpersonene beskriver elementer de vektlegger ved overgangen, samtidig som foreldrene deler sine personlige erfaringer og opplevelser i møtet med overgangen.

Resultat: Undersøkelsen viser at det stilles krav til skoleslagene som organisasjon, og at det kreves en viss grad av formalisering i skole-hjem-samarbeid, og samarbeid mellom ungdomsskole og videregående opplæring om arbeidet med overganger. Resultatene viser at engasjement i planlegging og gjennomføring av overgangen er personavhengig. Det er også personavhengig hvordan fagpersoner tilegner seg kunnskap om eleven og hans eller hennes behov. Videre kommer det frem at bruk av ulike strategier og redskaper kan bidra til kontinuitet og progresjon i arbeid med overganger, men at de aktuelle skoleslagene ikke har benyttet dette. Relevant kompetanse er av betydning for hvordan overgang blir tilrettelagt, noe som viser seg å være begrenset i de aktuelle skoleslagene.