”Matte er ikke mitt språk”: En kvalitativ intervjustudie av ungdomsskoleelevers opplevelse av å streve med matematikk

Abstract

Denne oppgaven har satt søkelys på hvordan det kan oppleves å streve med matematikk. Målet har vært å skaffe innsikt i hvordan elever som strever oppfatter matematikkfaget, og hvordan elevene opplever sine vansker. Studiens problemstilling har vært: Hvordan kan det oppleves å streve med matematikk?

Studien har tatt utgangspunkt i en kvalitativ forskningstilnærming. Datainnsamlingen har foregått ved hjelp av kvalitativt forskningsintervju. Utvalget har bestått av åtte elever ved 9. trinn, alle jenter. Studiens resultater er presentert gjennom to hovedkategorier, med tilhørende underkategorier. Den første hovedkategorien er kalt ”matematikkfaget” og handler om deltakernes opplevelse av faget, undervisning, lærerens rolle og tidlig innsats. Den andre hovedkategorien er kalt ”meg selv i matematikken”, og handler om deltakernes motivasjon, mestringsforventning, emosjoner og selvoppfatning.

Resultatene viser at matematikk oppfattes som et overveldende, vanskelig og kjedelig fag. Deltakerne skiller mellom ”å gjøre” og ”å forstå” matematikken. Det var en utbredt oppfatning at matematikk var et fag som bestod i å løse oppgaver, men å oppnå en forståelse for matematikken virket å oppfattes som uoverkommelig for studiens deltakere. Det ble beskrevet som trist, irriterende og frustrerende å ikke mestre matematikken. Spesielt ubehagelig var følelsen av at medelever mestret, mens deltakerne selv ikke forstod. Deltakerne koblet negativ affekt til matematikkfaget, og det kom fram at manglende mestringsopplevelser virket negativt på deltakernes motivasjon for videre arbeid. Manglende mestringsopplevelser førte også til at deltakerne utviklet en innstilling om at de ikke var flinke i matematikk. Det var tydelig at deltakerne følte et stort behov for å få hjelp og støtte med matematikken. Det var viktig for deltakerne å ha en forståelsesfull lærer som ser hver enkelt elev, og som ønsker å hjelpe dem videre. En praktisk undervisning bestående av samarbeidsoppgaver ble fremhevet som god matematikkundervisning, og deltakerne etterlyste mer av denne typen arbeidsform.