Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorTislevoll, Snefridnb_NO
dc.contributor.authorHildal, Wenchenb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T14:40:14Z
dc.date.available2014-12-19T14:40:14Z
dc.date.created2014-10-20nb_NO
dc.date.issued2014nb_NO
dc.identifier756823nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/270126
dc.description.abstractIntensjonen med denne studia var å undersøke fleirkulturelt arbeid gjennom tilsette i PP-tenesta sine opplevingar og vurderingar av sin fleirkulturelle praksis. PP-tenesta er ei teneste heimla i opplæringslovas § 5-6 som skal hjelpe skulen med kompetanse– og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særskilde behov, samt utarbeide sakkunnig vurdering for å vurdere retten til spesialundervisning, jf. § 5-1 (Opplæringslova, 1998). Problemstillinga ”Korleis opplever og vurderer tilsette i PP-tenesta sin fleirkulturelle praksis?” blei søkt svart på gjennom fokus på refleksjonar kring det fleirkulturelle samfunnet, menneskesyn, språk og kommunikasjon og tidlegare kritikk mot intelligenstesting av minoritetselevar. Forskarens forankring i det spesialpedagogiske feltet ligg og til grunn og blir synleggjort i avhandlinga. Datainnsamlinga skjedde ved bruk av ein kvalitativ intervjumetode. To tilsette i PP-tenesta deltok på eit semistrukturert djupneintervju som ved hjelp av ein intervjuguide tok føre seg deira subjektive opplevingar av arbeid med minoritetsbarn og deira foreldra. Dataanalysen avdekte fem kategoriar som var sentrale i forskingsdeltakarane sine opplevingar og vurderingar av sin fleirkulturelle praksis. Kategori 1 – Fleirkulturelt samfunn – ser på deltakarane sine assosiasjonar rundt det fleirkulturelle samfunnet, kategori 2 – systemarbeid og tverrfagleg arbeid – tar føre seg deltakarane sine tankar om samarbeid med skulen og minoritetsspråklege foreldre. Vidare viser kategori 3 – Språk og kommunikasjon – deltakarane sine opplevingar av sitt eige språk i møte med minoritetsbarn og deira foreldra, samt refleksjonar kring kommunikasjon i ein fleirkulturell relasjon. I kategori 4 – Kartlegging – gjer eg greie for deltakarane sine opplevingar kring intelligenstesting og kartlegging av minoritetsbarn, samt deira refleksjonar og vurderingar rundt Pihls (2002, 2010) kritikk mot denne praksisen. Sist presenterer kategori 5 – Kompetanse og kompetanseutvikling – deltakarane sine vurderingar av sin eigen fleirkulturelle kompetanse og dei avgrensingane og høvaein fleirkulturell kompetanse betyr for fleirkulturell praksis i PP-tenesta. Funna gjort i analysen, som blir presentert gjennom dei fem kategoriane, blei drøfta opp mot relevant teori fokusert rundt kategorianes vektlegging av sentrale aspekt ved ein fleirkulturell praksis i PP-tenesta.nb_NO
dc.languagenornb_NO
dc.publisherNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Pedagogisk instituttnb_NO
dc.title”Det fleirkulturelle samfunnet, det trur eg me byrjar å sjå no”: Ei kvalitativ intervjustudie av fleirkulturell praksis i Pedagogisk-psykologisk tenestenb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber81nb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Pedagogisk instituttnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel