TA – UTFORSKE – GJENKJENNE: Hvilke objektegenskaper er blinde barn opptatt av når de skal gjenkjenne gjenstander og taktile bilder?

Abstract

I denne masteroppgaven har jeg sett på hva blinde barn er opptatt av ved gjenkjenning av gjenstander og taktile bilder. Jeg ønsket å finne ut hva barnet rettet sin oppmerksomhet mot ved gjenstanden for å kunne gjenkjenne den. Masteroppgaven er avslutningen på et fireårig deltidstudium i synspedagogikk ved NTNU.

Min studie besto av seks barn i alderen 6 til 7 år. Barna gikk enten siste året i barnehagen eller første året på skolen. Det var tre jenter og tre gutter. Alle barna var i kategori 4 og 5 i følge WHO sitt klassifiseringssystem, ICD -10- Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer.

Studien er en kvalitativ studie med en semistrukturert intervjuform. Jeg var opptatt av å få fram hva den enkelte informant rettet sin oppmerksomhet mot i møtet med gjenstanden. Var det tekstur eller form eller var det andre faktorer som fanget deres oppmerksomhet.

Resultatene fra min studie viste at informantene var opptatt av gjenstandens funksjon mer enn tekstur og form. Informantene kunne gi utdypende forklaringer på hva gjenstanden kunne brukes til. De la også vekt på gjenstandens form mer enn tekstur. Helkonkretene var enklere å gjenkjenne enn kortene, og det kan se ut til at overføringsverdien fra den tredimensjonale gjenstanden til den todimensjonale gjenstanden var vanskelig.

Økt kunnskap innenfor dette fagfeltet kan gi pedagogen større innsikt i og forståelse for hvordan opplæringen for barn som er blinde kan tilrettelegges verbalt.