| dc.description.abstract | Målet med denne undersøkelsen var å få innsikt i barns deltagelse i ritualene syning og begravelse. Aldersgruppen det har blitt fokusert på, er barn i alderen seks til tolv år. Temaets aktualitet er stor, ettersom mange barn i denne aldersgruppen kan oppleve død i nærmeste familie. Av denne grunn er det viktig at fagfolk, foreldre og andre har kunnskap om den innvirkning deltagelse kan ha på barns sorgprosess og forståelse av døden. Ut fra dette ble følgende problemstilling formulert: ”Hvordan kan deltagelse i ritualene syning og begravelse virke inn på barns sorgprosess og forståelse av døden?
Undersøkelsens teoretiske utgangspunkt er blant annet forankret i Piagets teori om barns kognitive utvikling, samt Dyregrovs teori om barns sorgprosess og deres deltagelse i ritualer. Raundalen og Schultz sin teori om barns forståelse av døden har også blitt vektlagt. Det nevnes også andre teorier og teoretikere i undersøkelsen, som støtter opp under de ovennevnte temaenes viktighet.
Forskningsmetoden som har blitt tatt i bruk, er kvalitativ forskningsmetode, ved halvstrukturerte intervjuer av fire informanter. De fire hovedkategoriene i undersøkelsen er basert på informantenes uttalelser under intervjuene. På denne måten forsøker jeg å få frem svar som skal kunne gi et mest mulig systematisert og dekkende bilde av de erfaringer og opplevelser undersøkelsens informanter ga uttrykk for. De fire kategoriene som ble utformet med bakgrunn i informantenes uttalelser, var barns sorg, forståelse, kommunikasjon og deltagelse i ritualer. Alle hovedkategoriene har også til sammen åtte underkategorier. Dette er ment å gi et best mulig dekkende bilde av informantenes syn på barns sorgprosess og forståelse av døden, samt selve deltagelsen i ritualene.
Denne undersøkelsens sentrale tendenser viser at barns deltagelse i ritualer kan ha en positiv virkning på deres sorgprosess og forståelse av døden. Barn opplever tilsynelatende en større grad av tilhørighet gjennom deltagelse, og det gir dem et stødigere grunnlag for forståelse. Aktiv deltagelse var også et element som dukket opp, hovedsakelig i sammenheng med ritualet begravelse. Å la barna velge sanger eller legge ned blomst på kisten, virket å ha gitt dem en større grad av forankring i ritualet.
Til slutt pekes det på undersøkelsens implikasjoner i forhold til videre forskning, samt eventuelle begrensninger. Det konkluderes hovedsakelig med at det kunne vært et fruktbart prosjekt å utføre longitudinelle studier på temaet, for å få et dypere innblikk i deltagelses virkning på barns sorgprosess og forståelse. Videre anses det også som viktig at forskning på lærere og spesialpedagogers forståelse av barns sorg bør utføres. Ved å se på dette temaet fra forskjellige samfunnsvinkler, kan man kanskje kunne skape en krisepedagogisk plan til bruk for alle involverte voksne. Denne undersøkelsens begrensninger ligger i all hovedsak i informantenes uttalelser og muligheten for generalisering. Informantene kan ha holdt tilbake informasjon, og det har i undersøkelsen ikke vært noe mål om at forskningsresultatene skal være representative for andre personer. | nb_NO |
