Veien til læring i skolen: Lærer-elev-relasjoner, faglig selvoppfatning og mestringsforventninger som sentrale læringsfaktorer i skolen: En kvantitativ studie av grunnskoleelevers opplevelse av relasjoner, selvoppfatning og mestringsforventninger i matematikk

Abstract

Denne mastergradsavhandlingen omhandler ulike læringsfaktorer i matematikk. Mer presist er formålet å undersøke sammenhengene mellom lærer-elev-relasjoner, elevenes selvoppfatning og mestringsforventninger. Disse sammenhengene vil vi se opp mot skolens målstruktur, elevenes målorientering, angst og prestasjoner i skolen. Matematikkfaget har de senere årene fått økt fokus, både nasjonalt og internasjonalt. Mastergradsavhandlingen har sitt utspring i et pågående prosjekt i regi av NTNU, pedagogisk institutt. Vi har anvendt en kvantitativ tilnærming til forskningsfeltet, hvor utvalget vårt består av 1628 elever i grunnskolen. Populasjonen i denne undersøkelsen er alle elever i mellomtrinnet og ungdomsskolen i Sør-Trøndelag fylke. Data ble samlet inn ved å oppsøke alle deltakende skoler i utvalget, for å så dele ut og samle inn selvutfyllingsskjemaer.

Denne undersøkelsens data ble gjenstand for en rekke ulike analyser. Vi har blant annet tatt utgangspunkt i multiple regresjonsanalyser, som er utgangspunktet for to ulike stianalyser. Ulikheten mellom disse stianalysene er at vi i den ene belyser mestringsforventninger i matematikk sine sammenhenger med de overnevnte fenomenene, mens vi gjør tilsvarende analyser for selvoppfatning i matematikk. Begge stianalysene presenteres gjennom to ulike stimodeller. I begge stimodellene eksisterer det både moderate og sterke sammenhenger mellom flere av fenomenene. Videre har vi benyttet oss av signifikanstester med to uavhengige utvalg, enveis variansanalyser, post hoc-tester og ulike effektstørrelser for å belyse alder- og kjønnsforskjeller i forhold til elevenes opplevelse av relasjoner med lærer, mestringsforventninger og selvoppfatning i matematikk. Samtlige av våre måleinstrumenter viser en tilfredsstillende grad av reliabilitet og resulterte i veldefinerte faktorstrukturer. Resultatene fra stianalysene viser at sosial støtte har en moderat relasjon til elevenes selvoppfatning og mestringsforventninger i matematikk. Skolens målstruktur viser en henholdsvis en moderat og en sterk sammenheng med elevenes opplevelse av lærer-elevrelasjonen. Skolens målstruktur viser en moderat indirekte prediksjon av både selvoppfatning og mestringsforventninger i matematikk. Både faglig selvoppfatning og mestringsforventninger i matematikk viser en moderat prediksjon på elevenes opplevelse av angst, samt det vises en sterk prediksjon på elevenes karakterer i matematikk. Vi fant statistisk signifikante aldersforskjeller på .01-nivået i forhold til elevenes opplevelse av sosial støtte, selvoppfatning og mestringsforventninger i matematikk. Når det gjelder kjønnsforskjeller ble det funnet signifikante forskjeller på .01-nivået mellom jenter og gutters selvoppfatning og forventninger om mestring i matematikk.