Sensitiv responsivitet i barnehagen: En kvalitativ studie av hvordan profesjonell omsorg i barnehagen påvirkes av personalets empatiske identifikasjon med og relasjoner til det enkelte barn
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/270020Utgivelsesdato
2013Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Tema for denne masteroppgaven er sensitiv responsivitet i barnehagen, og jeg har undersøkt hvordan profesjonelle omsorgsgiveres relasjoner til enkeltbarn får innvirkning på omsorgen. Problemstillingen er som følger: Hvordan påvirkes den profesjonelle omsorgen i barnehagen av personalets empatiske identifikasjon med og relasjoner til det enkelte barn? For å besvare problemstillingen har jeg gjennomført en kvalitativ undersøkelse med en hermeneutisk tilnærming, bygget på en sosialkonstruktivistisk virkelighetsoppfatning. Data er samlet inn på to måter. Jeg har først foretatt samspillsobservasjoner av barn og omsorgsgivere på en barnehageavdeling for barn mellom ett og tre år, for å se hvordan personalets sensitive responsivitet overfor barns initiativ kom til syne i samspillet. Deretter har jeg intervjuet det samme personalet i et fokusgruppeintervju, for å få innsikt i deres tanker omkring begrepet sensitiv responsivitet, og deres opplevelse av relasjonenes betydning for samspillet med barna. Eksempler fra observasjonsmaterialet ble brukt som grunnlag for samtalen.
Som teorigrunnlag har jeg valgt å gjøre rede for deler av nærhetsetikken, representert ved Knut Ejler Løgstrups etiske fordring og Emmanuel Lévinas forpliktelse overfor den Annens ansikt. Jeg har også redegjort for forskjellige perspektiv på profesjonell omsorg, blant annet ved hjelp av tankegods fra Kari Martinsen og Per Nordtvedt.
Ved analyse av observasjonene fant jeg forskjellige typer respons, som jeg har kategorisert som responsløshet, begrensende respons og bekreftende respons. Deretter har jeg drøftet hvordan responsen i mine utvalgte eksempler kan sies å være sensitiv. Med utgangspunkt i personalets tanker fra fokusgruppeintervjuet, har jeg så drøftet hvilken betydning personalets empatiske identifikasjon med og relasjoner til de enkelte barna får for den profesjonelle omsorgen. Blant annet har jeg løftet opp spørsmål om hvorvidt de føler kjærlighet til barna, og i hvilken grad det er behov for en distanse i forholdet til barna.
Studien konkluderer med at omsorgsgivernes empatiske identifikasjon med enkeltbarn, og derigjennom deres relasjoner til barna, vil styrke de voksnes sensitive responsivitet og dermed også den omsorgen barnet får i barnehagen. Personalet blir glade i barna, samtidig som det er behov for en viss distanse for å skille profesjonell omsorg fra den private. Dette peker på et sterkt behov for at profesjonelle omsorgsgivere hele tiden har fokus på og bevissthet om betydningen av sine relasjoner til barn og sin sensitive responsivitet, og at refleksjoner omkring dette er noe som bør settes jevnlig på barnehagens dagsorden. The topic of this thesis is sensitive responsiveness in Early Childhood Education and Care. I have examined how professional caregivers’ relationships with individual children have an impact on the care provided. The problem is as follows: How is the professional care in Early Childhood Education and Care influenced by the staff's empathic identification and relationships with each child? To answer the research question, I conducted a qualitative study using a hermeneutic approach, based on a social constructivist perception of reality. Data was collected in two ways. First, I observed the interaction between children and their caregivers at a daycare centre for children between one and three in order to see how the staff's sensitive responsiveness to the children’s initiatives came to light during their interactions. Next, I interviewed the staff in a focus group interview to gain insight into their thoughts on the concept of sensitive responsiveness, and how they viewed the significance of the relationships on the interaction with the individual child. Examples drawn from my observations were used as the basis for the conversation.
As a theoretical basis, I have chosen to elucidate parts of the ethics of closeness, illustrated by Knut Ejler Løgstrup’s The Ethical Demand (Den etiske fordring) and Emmanuel Lévinas commitment to The Face of the Other (Le visage de l’autre). I have also described various perspectives on professional care, inter alia by using ideas from Kari Martinsen and Per Nordtvedt.
When analysing my observations, I found different types of response, which I have categorized as follows: lack of response, limiting response and affirmative response. I subsequently discussed how the response in my chosen examples could be considered sensitive. Based on the staff's thoughts expressed during the focus group interview, I then discussed the importance of the staff's empathetic identification and relationships with individual children on the professional care. Among other things, I raised questions about whether they feel love for the children, and to what extent they feel there is a need to keep a distance in their relationship with the children.
The study concludes that the caregiver’s empathetic identification with individual children, and consequently their relationship with the children, will affect the adults' sensitive responsiveness and thus also the care children receive in Early Childhood Education and Care. The staff grows fond of the children, but at the same time they need to maintain a certain distance in order to distinguish between professional and private care. This indicates that there is an urgent need for professional caregivers to constantly focus on and be aware of the importance of their relationship with individual children and their sensitive responsiveness. Moreover, a reflection on this is something that should be regularly put on the educational agenda of Early Childhood Education and Care.