Barnehagen som dialogisk og helsebyggende arbeidsplass - med mennesker som tør å sette seg selv på spill…

Abstract

Sykefravær i barnehager oppfattes som et økende samfunnsproblem, men det finnes lite forskning om barnehagelærernes erfaringer og meninger om helsepolitikk og helsediskurser. På grunnlag av egne erfaringer som barnehagelærer og styrer i mange år, gjennomgang av relevant forskning om arbeidsmiljø, samt et forprosjekt, har jeg valgt dialogen som innfallsvinkel, ettersom gode relasjoner peker seg ut som grunnleggende for en meningsfylt og helsefremmende arbeidsplass (jfr også Arbeidsmiljøloven). Problemstillingen er: På hvilken måte oppfatter barnehagelærerne dialogen som meningsskapende i barnehagens arbeidsmiljø? Hvilke erfaringer har de om forholdet mellom dialog og helse?

En omfattende teoretisk gjennomgang gir grunnlag for å sirkle inn de komplekse begrepene dialog og helse. Her bygger jeg på den tyske hermeneutikeren Hans-Georg Gadamer, den russiske språkfilosofen Mikhail Bakhtin og den franske sosiologen Michel Foucault. Etter en problematisering av det kompliserte helsebegrepet, tar jeg utgangspunkt i Gadamers helseperspektiver med hovedvekt på equilibrium, som innebærer en stadig søken etter gjenopprettelse av balanse. Bakhtinske begreper som terskelsituasjoner, polyfoni (flerstemthet) og kronotoper (vår eksistens i tid og rom), gir grunnlag for et rikere teoretisk språk i beskrivelsen og analysen av ulike posisjoner og arbeidsmiljø. Foucaults governmentality (styringsmentalitet) og diskursive forståelse åpner for en mer kritisk gjennomgang av hva som ligger bak helsepolitikken og helsediskursene.

Jeg har intervjuet 16 barnehagelærere inkludert styrere/enhetsledere i fem barnehager, som er valgt ut med vekt på variasjon over høyt og lavt sykefravær, store og små barnehager med ulike driftsformer, profiler og lederstrukturer. Intervjuene analyseres tematisk og med dialogisk analyse som supplerende strategi, samtidig som krystallisering i form av flere teoretiske perspektiv vektlegges i drøftingene. Det metodologiske grunnlaget er fenomenologisk hermeneutikk (Max van Manen). Avslutningsvis vurderes resultatene i lys av Gadamers grunnleggende hermeneutikk om å forstå, fortolke og anvende.