Omsorg og læring: En kritisk diskursanalyse av forholdet mellom begrepene omsorg og læring i barnehagens rammeplan

Abstract

Overordnet tema for denne studien er forholdet mellom omsorg og læring. Begrepene har en sentral betydning for barnehagens innhold, også når vi ser tilbake på barnehagens historiske tradisjon.

Oppgavens problemstilling er: Hvordan vektlegger rammeplan for barnehagen begrepene omsorg og læring i barnehagen? – Hvordan har forholdet mellom omsorg og læring som begreper utviklet seg siden den første rammeplanen kom i 1996?

For å belyse denne har jeg gjort en kritisk diskursanalyse med utgangspunkt i Norman Faircloughs diskursanalytiske modell. Mitt datagrunnlag har vært de tre rammeplanene for barnehagen fra 1996, 2006 og 2011. En viktig del av konteksten til rammeplanene er utvalgte offentlige rapporter og utredninger. Disse har hatt stor betydning for utviklingen av begrepene omsorg og læring i rammeplanen.

Gjennom mine analyser har jeg funnet ut at barnehagens innhold har gjennomgått en endringsprosess siden den første rammeplanen kom i 1996. Det har vært en gradvis dreining av barnehagen fra å være en sosialpedagogisk tradisjon til å bli en arena for utdanning og forberedelse til videre skolegang. Denne gradvise utviklingen viste i den første rammeplanen en forsiktig implementering av læringsbegrepet, dette tiltok i neste rammeplan hvor det ble mer stuerent å omtale barnehagen som en arena for læring og som en del av utdanningsløpet. Læringsbegrepet har gjennom disse tre rammeplanene fått en sterk stilling, noe som også offentlige rapporter og utredninger har bidratt til. Samtidig som læringsbegrepet er blitt mer akseptert og er det begrepet som definerer barnehagens innhold, har omsorgsbegrepet fått en noe annen utvikling. I den første rammeplanen er barnehagens sosialpolitiske funksjon vektlagt, og omsorgsbegrepets posisjon er som et eget og selvstendig begrep. I den andre rammeplanen opptrer omsorgsbegrepet som en betingelse for læringsbegrepet, begrepenes relasjon til hverandre fremstilles nesten symbiotisk, da begge er avhengig av den andre for å inneha sin eksistens. Denne symbiosen er endret i den siste rammeplanen hvor avhengighetsforholdet er svakere. Mine analyser viser at dette kan gi omsorgsbegrepet en fornyet og sterkere posisjon som et grunnleggende begrep for fremtidens innhold i barnehagen.