« De har all verdens mulighet til å lære»: En kvalitativ intervjustudie av hvordan tre spesialpedagoger og en vernepleier tilrettelegger opplæringen til ungdom med Asperger syndrom

Abstract

Mennesker med Asperger syndrom opplever gjerne store utfordringer med å organisere seg selv i daglige gjøremål, og de har ofte omfattende forståelsesvansker knyttet til sosial samhandling, språk og kommunikasjon. I denne studien rettes fokuset mot ungdom med Asperger syndrom og deres opplæringstilbud i skolen. Studien har til hensikt å løfte frem stemmene til aktører som har lang erfaring med å undervise elever med denne tilstanden og videre belyse gjennomgående trekk ved deres praksis. Jeg har gjennom forskningsarbeidet benyttet meg av følgende problemstilling; Hvordan tilrettelegger tre spesialpedagoger og en vernepleier opplæringen til ungdom med Asperger syndrom, og hvilke erfaringer har de fra dette arbeidet? For å svare på dette forskningsspørsmålet har jeg benyttet meg av kvalitativ forskningsmetode. Datamaterialet ble innhentet ved bruk av halvstrukturert intervju og er utarbeidet til tre kategorier. Kategorien oversikt og forutsigbarhet viser at informantene legger vekt på å imøtekomme elever med Asperger syndroms behov for oversikt og forutsigbarhet. I dette arbeidet er strukturering på ulike nivå et sentralt verktøy. Kategorien sosiale ferdigheter tar for seg informantenes erfaringer knyttet til de sosiale utfordringene denne elevgruppen møter samt hva de vektlegger når de skal forsøke å imøtekomme disse utfordringene. Her er bruk av sosiale historier og samtaler med eleven viktige strategier. Kategorien motivere for skolefaglig læring handler om hvordan informantene tilrettelegger undervisningen for å motivere ungdommene til innsats på skolen. I den sammenheng er det tydelig at informantene anvender metoder som medfører både indre og ytre motivasjon og at de vektlegger å bruke elevenes særinteresser i undervisningen. Funnene i studien drøftes opp mot relevant teori.