Relasjonsbygging i fosterhjem

Abstract

I norsk barnevernlovgivning vektlegges det at barn skal oppleve en god og stabil voksenkontakt og omsorg preget av kontinuitet når det skal iverksettes særlige tiltak utenfor hjemmet (Barnevernloven, 1992, § 4-1). Et barn som flytter fra sine biologiske foreldre til et fosterhjem, kan allerede ha opplevd diskontinuitet og ustabilitet i omsorg og oppvekst, og kan også oppleve det igjen dersom det oppstår det Sundt (2010) kaller et utilsiktet brudd i fosterhjemmet. Dette kjennetegnes ved at fosterbarnet flytter fra fosterfamilien, uten at dette er planlagt i god tid på forhånd. Det er rimelig å anta at stadige brudd i familiære relasjoner ikke vil føre noe godt med seg for fosterbarnet (Sundt, 2010).

Denne studien tar for seg hvordan fosterforeldrene opplever den gode relasjonen til sine fosterbarn, og hvordan en god relasjon kan bidra til å forebygge utilsiktede brudd i fosterhjemmet. Problemstillingen er som følger:

Hvordan opplever fosterforeldre sin gode relasjon med fosterbarn og hvordan arbeider fosterforeldre med relasjonsbygging for å hindre utilsiktede brudd?

For å belyse problemstillingen er det valgt en kvalitativ metode med fenomenologisk tilnærming. Studiens empiriske grunnlag er bygget på intervjuer av tre fosterforeldre med lang erfaring på området.

På bakgrunn av datainnsamling, transkribering og analyse, kom jeg frem til tre kategorier som omhandler sentrale emner som gikk igjen i informantenes beretninger. Den første katogorien er Relasjonsbygging, som tar for seg hvordan fosterforeldrene arbeider for å skape en relasjon til sine fosterbarn. Den andre kategorien er Den gode relasjonen, som omhandler hvordan fosterforeldrene opplever en god relasjon. Studiens siste kategori er Forebygging av utilsiktede brudd, som tar for seg faktorer fosterforeldrene er bevisste for å unngå et utilsiktet brudd i fosterhjemmet.

Studien viser hvordan fosterforeldrene opplever sine relasjoner til fosterbarna, hvordan de arbeider for å skape en best mulig relasjon til sine fosterbarn, og hvordan de arbeider for å forebygge utilsiktede brudd i fosterhjemmet. Funnene i studien kan være et bidrag til å belyse hvordan man som fosterforelder kan opptre for å skape en trygg og stabil oppvekststilværelse for fosterbarn. Funnene kan også være viktige elementer i rekruttering og kursing av nye fosterforeldre. Det vil imidlertid være nødvendig med videre studier som tar for seg andre forskningsspørsmål relatert til emnet.