Spesialpedagogens profesjonsidentitet: En kvantitativ studie av profesjonsidentiteten til spesialpedagoger

Abstract

I denne kvantitative studien er hovedmålet å undersøke om spesialpedagogen har en sterk eller svak profesjonsidentitet. For å studere dette, blir det tatt utgangspunkt i Deci og Ryans (2002) «Self-Determination Theory». Oppgaven inneholder ulike teoretiske aspekter i forhold til profesjon, identitet og spesialpedagogikk. Data ble samlet inn igjennom et samarbeidsprosjekt med NTNU og en kommune i Sør-Trøndelag, i form av et spørreskjema distribuert elektronisk til spesialpedagoger i kommunen. I forhold til informanter vil betegnelsen spesialpedagog gjelde både profesjonsutøvere med spesialpedagogisk utdanning generelt og ufaglærte med spesialpedagogiske arbeidsoppgaver. Antall respondenter ble 26. Funnene indikerer at spesialpedagogenes tilhørighet til kolleger, har en signifikant sammenheng til det å se på seg selv som et prototypisk yrkesmedlem (p=0,03). De tre psykologiske behovene forklarer totalt 29% av variansen i spesialpedagogenes opplevelse av seg selv som et prototypisk yrkesmedlem. Spesialpedagogenes opplevde følelse av kompetanse har en signifikant sammenheng til det å identifisere seg til profesjonen (p=0,001). De tre psykologiske behovene forklarer totalt 57% av variansen i spesialpedagogenes identifisering til profesjonen. Resultatene indikerer også at spesialpedagogene har en litt sterkere identifisering til profesjonen enn det kontaktlærerne har, og dermed, muligens en litt sterkere profesjonsidentitet (p=0,03, Cohen`s d=0,50). Studien konkluderer derfor med at spesialpedagogene synes å ha en relativt sterk profesjonsidentitet.

In this quantitative study, the main goal is to investigate whether special education teachers has a strong or weak professional identity. To study this, I will base my paper on what Deci and Ryan describes as, "Self-Determination Theory." The paper will include various theoretical aspects in relation to profession, identity and special education. Data were collected through a collaboration project with NTNU and one Norwegian county in Sør- Trøndelag, in the form of a questionnaire distributed electronically to special educators in the district. In relation to the informants, the term special educators apply to both professionals with special education in general and workers without formal qualifications that are conducting special educational tasks. Number of respondents was 26. The findings indicatethat special educators connection to colleagues, has a significant relationship to see their self as a prototypical professional member (p = 0.03). The three psychological needs explain 29% of the total variance in special educator’s experience of themselves as a prototypical professional member. The special educators experienced feelings of competence has a significant relationship to identifying themselves to the profession (p = 0.001). The three psychological needs explain 57% of the total variance in the special educator’s identification to the profession. The results also indicate that special educators have a slightly stronger identification to the profession than the teachers have, thus, possibly a little stronger professional identity (p = 0.03, Cohen `sd = 0,50). The study therefore concludes that specialeducators seem to have a relatively strong professional identity.