Synsrelaterte leseplager og synstrening: En undersøkelse som ser om elever med leseplager kan hjelpes av synstrening

Abstract

I masteroppgaven i spesialpedagogikk har jeg valgt å skrive om synsrelaterte plager som elever kan oppleve under lesing/nærarbeid og synstrening. Ut i fra dette fagområdet har jeg valgt ut følgende problemstilling:

Kan synstrening hjelpe elever som opplever synsrelaterte plager under lesing?

For å svare på problemstillingen er både kvalitativ og kvantitativ metodikk brukt. Det første som ble gjennomført for å nærme meg svaret på problemstillingen, var å be elevene i valgte 5. klassetrinn om å fylle ut et plagedataskjema. Skjemaet er i utgangspunktet utarbeidet av Ivar Lie (1986). Etter innsamling av 52 plagedataskjema fra elever og foresatte (104 til sammen), ble de som rapporterte om mulige synsrelaterte plager plukket ut til nærmere synsvurdering. 37 elever fikk vurdert ulike delfunksjoner av synet som har betydning for lesing og lengre tids nærarbeid. Synskartleggingsskjemaet ble sammensatt av tester som Olaf Odd (1990) anbefaler å vurdere når det er mistanke om konvergensinsuffisiens. Av 37 elever ble 16 vurdert å kunne ha konvergensinsuffisiens og tilbudt synstrening ved å gjennomføre samsynstreningsprogrammet Odd har utarbeidet (1990). Det var flere elever som meldte om synsrelaterte leseplager enn jeg hadde forventet. Ut fra studier i USA burde jeg kunne finne 13 % (5-7 elever) av elevmassen med konvergensinsuffisiens, jeg fant 8 % (16 av 52 elever).

Ved gjennomgang av alle plagedataene, viser det seg at det er mange tilfeldige kryss og at svarene «alltid», «ofte», «av og til», «sjeldent» og «nei» er for lite nyanserte. Ulike personligheter kommer også frem i skjemaet på den måten at de som virkelig tenker seg om krysser mer likt slik de opplever det, mens de som ikke «gidder» krysser mer i tilfeldig. Erfaringen fra skjemaet er også at det er mange spørsmål som elevene aldri har tenkt over før, og derfor er vanskelig å svare på. Likevel er det et godt hjelpemiddel som bør brukes som et utgangspunkt for vurdering av videre tiltak.

Ved gjennomføring av samsynstreningen opplevde jeg ulikheten av personligheter, og de individuelle forskjellene det er i å overlate trening i 6 uker til elev, skole og foresatte. Det var store forskjeller innad i gruppen med tanke på om treningen opplevdes, hvor interessert de var i å trene, hvor godt elevene ble fulgt opp hjemme, hvordan de gjennomførte øvelsene og resultatet dette fikk. Etter endt trening opplevde de fleste elevene bedring i noen av delfunksjonene, men det ikke er lett å se sammenhengen mellom plagene før og etter trening, og resultatene fra samsynstreningen.