Realisering av Opplæringslovens § 2‐6: En kvalitativ studie av fire læreres erfaring med realisering av § 2‐6 på mellomtrinnet

Abstract

Formål og problemstilling: Formålet med studien er å få innblikk i den erfaring lærere, som underviser en klasse med hørselshemmede og hørende elever, har med tanke på tilrettelegging av et fag når tegnspråk og norsk skal ivaretas. Opplæringslovens § 2-6 sier noe om tegnspråkopplæring i grunnskolen, den gir rett til opplæring i og på tegnspråk for elever som har behov for det. Problemstillingen ble som følger: Hvilken erfaring har lærere med realisering av § 2-6 i klasser med hørende og hørselshemmede elever slik at faglig deltakelse er en mulighet for de elevene?

Teoretisk ramme: Studiens teoretiske ramme har vært knyttet til Cummins teori om utvikling av tospråklighet og Säljös beskrivelse av sosiokulturelt læringssyn. Styringsdokumenter og tidligere forskning blir også vektlagt.

Metode: I studien ble en kvalitativ tilnærming benyttet. Datainnsamlingen besto av observasjon og semistrukturert intervju. Det ble analysert etter en temabasert tilnærming (Dalen, 2011). Empirien ble så lagt frem og drøftet etter fire kategorier; læringsmiljø, organisering av ressurser, tegnspråkkompetanse og pedagogisk tilrettelegging.

Resultater: Mønsteret i studien viste godt tilrettelagte læringsmiljøer bortsett fra det krav § 2-6 har til tegnspråk og utvikling av bimodal tospråklighet. Avviket var en skole der informanten hadde god hørselsfaglig bakgrunn i tillegg til tegnspråkkompetanse. Studien viste elever som hadde nytte av tekniske hjelpemidler i forhold til hørselsutnyttelse og behersket norsk tale og skrift. Informantene opplevde at elevenes norskkunnskaper, tilgjengelige ressurser og visualisering av undervisning, bidro til faglig måloppnåelse og deltakelse i klassens faglige diskusjoner.

Hovedpoeng i konklusjonen: Undervisning på tegnspråk kan bety undervisning uten reel samhandling med medelever, noe som ikke er formålstjenlig. § 2-6 elever som har nytte av tekniske hjelpemidler til lytte- og taleproduksjon kan profitere på å veksle mellom modalitetene norsk og tegnspråk. Tegnspråkkompetente lærere vil kunne gi medelever opplæring i tegn/tegnspråk, gi felles undervisning på NMT og støtte med tegnspråk ved behov. En slik kommunikasjonsform vil bidra til en inkluderende undervisning og bedre læringsforutsetninger for elevene. Men en slik undervisning vil kreve endring av § 2-6, skal realisering av § 2-6 være oppnåelig.

Nøkkelord: Opplæringslovens § 2-6, bimodal tospråklighet, hørselsnedsettelse