| dc.description.abstract | I denne studien har mitt mål vært å finne ut hvordan tre spesialpedagogiske koordinatorer ved tre skoler i en kommune, vurderer samarbeidet mellom PPT og skolen for å hjelpe elever med lese- og skrivevansker. Jeg har ønsket å finne ut hvordan de vurderer bistanden skolene får fra PPT, om kartleggingene er gode nok, om tiltakene PPT foreslår er nyttige, og om skolene klarer å gjennomføre tiltak PPT foreslår. Jeg har også hatt et ønske om at denne studien, gjennom å belyse skolens syn på disse forholdene, kan bidra til at samarbeidet mellom skolene og PPT i den aktuelle kommunen blir enda bedre. For å få svar på problemstillingen, har jeg benyttet kvalitativ forskningsmetode og dybdeintervjuet tre spesialpedagogiske koordinatorer på tre skoler.
De spesialpedagogiske koordinatorene mener at dersom PPT bruker mer tid ute på skolene og blir bedre kjent med lærere og elever, vil PPT ikke bli så avhengige av statiske tester, tiltakene vil bli mer tilpasset den enkelte eleven, og ventelisten vil kortes ned. Det uttrykkes et ønske om å få mer veiledning i bruk av praktiske metoder i undervisningen av elever med lese- og skrivevansker. Koordinatorene mener PPT bruker for mye fagspråk i tilbakemeldingsmåtene, slik at lærere og foreldre ikke klarer å nyttiggjøre seg hjelpen fra PPT godt nok. De mener foreldre får for mye informasjon, mens det blir for lite tid til samtale om tiltak. Elevene får for lite informasjon om de praktiske konsekvensene av å ha lese- og skrivevansker. Koordinatorene sier at PPT sine kartlegginger er blitt mye bedre de siste årene, men det uttrykkes generelt noe tvil til gyldigheten av testene skolene og PPT bruker. Koordinatorene mener PPT sine forslag til tiltak ofte er for generelle. Det uttrykkes ønske om at PPT driver opplæring av lærere i bruk av IKT og informerer mer om aktuelle dataprogrammer til bruk i leseopplæringen. Koordinatorene sier PPT ikke er med i forebyggingsarbeidet av lese- og skrivevansker på skolene, men savner heller ikke PPT her. Samtidig uttrykkes klart at skolene trenger å forbedre forebyggingsarbeidet. To koordinatorer uttrykker at innenfor gruppen av elever med lese- og skrivevansker, får kun elever med enkeltvedtak et tilfredsstillende tilbud innenfor lesing/skriving, mens èn koordinator uttrykker at alle med lese- og skrivevansker i utgangspunktet får et godt tilbud, men at dersom mange elever får enkeltvedtak, mister skolen muligheten til å gi alle elever med vansker innenfor lesing og skriving et godt tilbud. | nb_NO |
