Tidlig innsats i barnehagen. Jeg er meg! Se meg, styrk meg og støtt meg gjennom mine egne ressurser: En kvalitativ studie av tre fokusgruppers opplevelser av tidlig innsats i barnehagen overfor barn med problematferd

Abstract

Denne oppgaven retter seg inn mot tidlig innsats i barnehagen og hva barnehagen gjennom tidlig innsats kan gjøre for å hindre eller begrense utviklingen av atferdsproblemer hos barn. Jeg presenterer beskrivelser fra tre ulike barnehager. De voksnes beskrivelser er kommet frem gjennom samtaler gjort i tre grupper, en gruppe fra hver barnehage. Beskrivelsene viser gruppenes opplevelse om betydning og viktigheten av tidlig innsats for barn med problematferd og atferdsproblemer, samt hvordan barnehagene arbeider opp mot disse barna i sine barnehager. De temaer det ble snakket om, er gitt ut fra min intervjuguide og gruppenes egne perspektiver som oppstod underveis i samtalene. Gruppenes beskrivelser settes inn i en sammenheng. Det er tatt høyde for de siste års endringer innen det pedagogiske fagfeltet. Fra individrettet problemtilnærming til mulighet for å hindre eller begrense utviklingen av atferdproblemer gjennom systemrettet arbeid, samt fra problemfokusering til barns ressurs- og mestringsmuligheter. I arbeidet med å hindre eller begrense utviklingen av atferdsproblemer hos barn finnes det flere mulige måter å gjøre dette på. Med støtte fra voksne i barnehagen kan barn med problematferd og atferdsproblemer tidlig styrkes og støttes gjennom kunnskap og kompetanse om atferdsproblemer og dens risikoer gjennom tidlig systemrettet arbeid. I systemrettet tilnærming til atferdsproblemer er det også nødvendig å møte barn som individ. I denne oppgaven belyses at utviklingen av atferdsproblemer kan hindres eller begrenses gjennom kunnskap om hva som gjør at noen barn greier seg til tross for å ha levd eller lever under belastende forhold. De voksne i barnehagen kan ut fra dette perspektivet legge til rette for ressurs- og mestringsmulighet hos barn.