| dc.description.abstract | Synet har en innflytelse på hørselen, og forskning viser at når både syns- og hørselsnedsettelse opptrer sammen, forsterker de hverandre og synet påvirker indirekte hørselen (Horowitz og Reinhardt, 1993). Kombinert syns- og hørselshemmede føler frustrasjon og usikkerhet over ikke å bli møtt med en slik helhetsforståelse. De opplever at fagfolk på synsfeltet og hørselsfeltet jobber hver på sitt spesialområde. Manglende helhetsforståelse øker risikoen for at mange kombinert syns- og hørselshemmede ikke får tilfredsstillende rehabilitering, optimalisering av synshjelpemidler og hørselshjelpemidler eller informasjonstilgang. Konsekvensene for deres mestring i kommunikasjon kan bli alvorlige og føre til fravær av deltakelse i sosiale aktiviteter og isolasjon.
Denne undersøkelsen har vist at synstap er en faktor som har en signifikant negativ innflytelse på hørselen. Både resultatene fra kartleggingen og respondentenes egne svar om egen opplevelse av hørselen samsvarer med problemstillingen; i hvilken grad har synstapet en betydning som støttefunksjon for hørselen? Synet brukes i kommunikasjon som en støttefunksjon for oppfattelse av tale og viser at taleoppfattelsen går ned i prosentskåre når denne støtten faller bort. Resultatene viser at når man bruker hjelpemidler som egne briller og høreapparat ligger taleoppfattelsen mellom en skåre på 44% på den dårligste til en skåre på 100% for de beste. Når detaljsynet blir redusert til en visus på ca. 0.05 får man ingen støtte av munnavlesning, mimikk og gester og taleoppfattelsen ble mellom den dårligste skåre 27% og beste skåre 92%. Ved å analysere resultatene for å se på forskjellen mellom taleoppfattelsen viser det at taleoppfattelsen ble mellom 6% - 35% dårligere når støtten fra munn og ansikt var borte. Når det i tillegg er bakgrunnsstøy som forstyrrende faktor var det ingen som oppnådde 100% taleoppfattelse og resultatene viser her en taleoppfattelse mellom den dårligste skåre på 19% til beste skåre på 98% med visuell støtte. Ved redusert detaljsyn på en visus målt til ca. 0.05 slik at den visuelle støtten ble borte og i tillegg bakgrunnsstøy som forstyrende faktor ble taleoppfattelsen mellom den dårligste skåre på 23% til beste skåre på 81%. Den videre analyse for å se forskjellen på taleoppfattelsen på disse resultatene viser at respondentenes skåre ble mellom 0% - 32% dårligere taleoppfattelse med redusert detaljsyn og bakgrunnsstøy.
Den sentrale målsettingen med denne studie er å kartlegge taleforståelsen for å synliggjøre i hvilken grad synet har en innflytelse på hørselen. Synliggjøringen og dokumentasjonen av denne sammenhengen mellom individets synstap og hørsel vil ha stor betydning i forhold til optimalisering av synet og hørselen, tilpasning av høreapparat, tilpasning av optiske hjelpemidler og optimalisering og tilrettelegging av omgivelsene og miljø med tanke på rehabilitering. Undersøkelsen viser at optimaliserte optiske hjelpemidler, briller og optimaliserte og riktig korrigerte høreapparat har betydning for taleforståelsen. I tillegg vil kartleggingen kunne bevisstgjøre hvilke ressurser, energi som brukes og i hvor stor grad motivasjon som kreves for å delta i kommunikasjon og lytting. Kommunikasjon og sosial relasjon/funksjon er sannsynligvis de områdene hvor synets innflytelse er mest påfallende. Synstapet påvirker den kombinert syns- og hørselshemmedes mulighet for visuell støtte. Synsmessige forhold som blant annet synsskarphet, visus, er faktor som medvirker til dette. Vanskelighetene forsterkes ytterligere hvis lyttebetingelsene er dårlige, med høyt støynivå og etterklangstid. I sosiale relasjoner og i situasjoner med mye støy spiller den non-verbale kommunikasjonen en viktig rolle for å tolke meningsinnholdet i forhold til kontekst. I slike situasjoner kan synlig artikulatorisk informasjon være en viktig komponent for taleoppfattelse (Rosenblum, Johnson & Saldaña, 1996). Å se ansiktet og munnen til samtalepartneren kan være avgjørende for personer med hørselshemming samt de med normal hørsel når de står overfor et støyende miljø (Rosenblum, Johnson & Saldaña, 1996).
Pålitelige metoder for bestemmelse av taleforståelse er av vesentlig betydning innen forskning på hørsel, audiologi og andre beslektede områder. Slike metoder kan anvendes til å oppnå en bedre forståelse av hvordan taleforståelsen påvirkes av forskjellige miljøfaktorer, forskjellige hørselsnedsettelser og synets betydning som det blir vist til i denne undersøkelsen (Durkel, 2005). I denne studien ble det valgt å bruke IOWA-testen. Testen er en praktisk høreprøve som gir mulighet til å kunne si noe om hørselstapets betydning i forhold til det å oppfatte tale under ulike lytteforhold. Testen gir et bilde av taleoppfattelse med og uten høreapparat og hvordan støy og mulighet for munnavlesning er med på å påvirke taleoppfattelse. Dette er faktorer som er bevisstgjørende både for klienten selv og for omgivelsene i forhold til syns- og hørselstapets konsekvenser. I denne undersøkelsen vil IOWA-testen også ha en betydning for synets innflytelse for taleoppfattelse. Ved påvist hørselstap er det viktig å oppdage og identifisere et synsproblem. På samme måte er det like viktig å optimalisere synet som å optimalisere hørselen for å oppnå en bedre taleforståelse. IOWA-testen er et kartleggingsverktøy som kan benyttes til å synliggjøre behovet for optimalisering av både syn og hørsel. Dette har stor betydning for utforming av rehabiliteringen, og for videre planer og tiltak som skal iverksettes. | nb_NO |
