| dc.description.abstract | Bakgrunn: Diagnosen Down syndrom vekket min interesse første gang da jeg var i praksis på et helsesportsenter, under min bachelor utdanning i kroppsøving. Det var en person med denne diagnosen og jeg ble fort nysgjerrig på hva syndromet innebar.
Jeg har tidligere skrevet en oppgave om Down syndrom og lese- og skrivevansker, og vil nå se diagnosen i relasjon til kroppsøving. Målet for undersøkelsen er gjennom informantenes beskrivelser, å få økt kunnskap om de utfordringer eller muligheter som er, når det gjelder elever med Down syndrom i kroppsøving. Dette skal jeg finne ut ved å få svar på disse problemstillingene:
Hvordan opplever læreren, medeleven og lærerstudenten Down syndrom i kroppsøving?Hvilke utfordringer opplever læreren, medeleven og lærerstudenten når det gjelder tilpasset opplæring?
Data og fremgangsmåte: Denne undersøkelsen bygger på kvalitative forskningsintervjuer med forankring i teorien om sosial konstruktivisme. Det vil si at jeg har intervjuet en erfaren lærer, en nyutdannet lærer og en tidligere medelev med fokus på deres beskrivelser, og hvorfor- og hvordan de tenker som de gjør.
Resultat: Funnene i denne studien har sitt utfall i hvilke beskrivelser Barbro, Betina og Britt gjør av elever med Down syndrom, i relasjon til kroppsøving. Resultatet viser en form for kulturell forståelse av fenomenet når informantene ser på elever med Down syndrom, slik de ser på andre elever. Videre må disse elevene ha ekstra hjelp når det gjelder syndromets medisinske begrensninger, som fysiske- og kognitive vansker. Mennesker tar ofte for gitt at alle har like muligheter, men det fungerer ikke slik i praksis. Når en elev har Down syndrom sier det noe om elevens muligheter eller begrensninger. Dersom man sier elever med Down syndrom er like som andre elever, sier det noe om hvilke menneskesyn man har. I praksis blir elevene behandlet på bakgrunn av syndromets medisinske begrensninger, og ikke hvordan man ønsker det skal være.
Svaret på mine problemstillinger er at informantene opplever elevene med Down syndrom som «andre elever». Informantene må også se de medisinske faktorene ved syndromet, og legge til rette for dette. Utfordringene for å få til det, er å være kreativ og spille på seg selv ved valg av aktiviteter og øvelser elevene kan delta i. Studiens konklusjon handler om hvilke muligheter elevene med syndromet har og hvilke begrensninger dette legger for en kroppsøvingstime.
Angående de slutninger jeg har mulighet til å trekke, formes de av mine informanter. Mine data kommer fra deres uttalelser. Jeg kan ikke trekke noen slutninger for hva andre sier eller gjør. I min studie er derfor informasjonen Barbro, Betina og Britt gir meg en mulighet, samt en begrensning. Skulle jeg ønske å utdype informasjonen vil ikke andre kunne bidra. | nb_NO |
