Selvforståelse gjennom samtale: Hvordan bruke samtalen som verktøy for å hjelpe barn til en bedre selvforståelse?

Abstract

Denne oppgaven handler om samtaler med barn, og hvordan vi kan fremme en god utvikling gjennom å bygge opp barns egne mestringsstrategier. Fokuset er på hvordan man gjennom samtale kan skape sammenhenger som gir ny innsikt og mening i vanskelige opplevelser og livssituasjoner, og på denne måten gi barnet økt forståelse av seg selv. Jeg viser blant annet hvordan man i en dialogisk prosess med barnet vil kunne vise forståelse, aksept og anerkjennelse av barnets følelser og opplevelser, og hvordan dialogen skaper kontakt og sammenheng mellom det kognitive og det affektive systemet slik at barnet bruker mindre energi på vanskelige opplevelser og livssituasjoner, og dermed frigjør oppmerksomhet til andre viktige utviklingsområder.

Tema og problemstilling har jeg belyst gjennom en litteraturstudie, hvor relasjonell utviklingsteori har vært en teoretisk ramme rundt et sosiokulturelt læringsperspektiv, der barn skaffer seg forståelse av omverdenen gjennom å konstruere kunnskap sammen med andre.

Hovedvekten ligger på hvilken rolle samtalen har for barns utvikling av selvforståelse, og mindre på fremgangsmåter og metoder. Ved å se utviklingsteori gjennom praktiske samtalemetodiske virkemidler, skaper dette forståelse for hvordan samtalen kan hjelpe barn til å bli bedre kjent med egne indre tilstander. Den voksnes egenskaper og holdninger blir fremhevet som en viktig ressurs der nøkkelord er åpenhet, respekt, varme og følelsesmessige respons på barnets kontakt.